Jeg har en litt underlig, spent følelse i magen. Jeg er på vei til en vinsmaking jeg har vært nysgjerrig på lenge – pressesmaking på Vinmonopolet. Hele 68 viner skal blindtestes.
Det er her den norske vinpressen samles. Som kjent er det ikke lov å markedsføre vin her til lands. Derfor er presseomtale av stor betydning. Spørsmålet er hvilke viner som blir omtalt og hvordan de omtales. Deretter om de som leser omtalene, faktisk lar seg lokke til å handle vinen, og om de liker den, for så å kjøpe den igjen.
Geir Salvesen, tidligere vinjournalist i Aftenposten, nå med egen vinblogg, er én av flere på pressesmakingen og viser seg være en veldig hyggelig mann.
Jeg sliter litt med prestasjonsangst. Rundt meg sitter vinjournalister med anerkjente og godt trente neser etter flere års erfaring med å snuse på edle dråper fra hele verden. Men de viser seg å være både hyggelige og overbærende med en nykommer.
Alle virker dypt konsentrert. Jeg går inn i min egen verden. Jeg har vært på noen vinsmakinger hos importører og på messer. Da står flaskene framme med etikett. Det er lett å se hvilke viner jeg smaker. Men her er flaskene tildekket. De er nummerert fra 1 til 68. Kjære vene, hvordan skal jeg klare å blindsmake 68 viner?
68 viner med tildekket etikett står framme til smaking.
Jeg går i gang. Den ene kjenner jeg er en champagne, en annen en prosecco. Etter å ha notert lukt og smak, gjettet drue og land og vurdert hva de første vinene kan egne seg til, går jeg bakerst i heftet der vinene avsløres. Ja, jeg gjettet rett. Jeg smiler for meg selv. Men så må jeg gi meg. Jeg lukter på viner laget av druer jeg ikke kjenner, og derfor ikke klarer å plassere.
Ør etter alle inntrykkene snek jeg meg til en diffus selfie på tampen av smakingen.
Timene går, det er kun noen få viner igjen. Smakssansen min begynner å sløves. Selv om jeg har spyttet ut all vinen, sitter så mange aromaer av bær og frukt, kjeller og jord i nesen at jeg sliter med å skille dem. Men jeg kom i mål.
Slik ser vinene ut når de ikke er dekket til. De kommer på landets vinmonopol i mai 2017.
Det er mye godt og vanskelig å velge hvilke viner jeg skal fortelle om. Jeg begynner med disse tre, som alle er i basisutvalget og som legges ut for salg på Vinmonopolet 5. mai.
Grand Enclos du Ch. de Cerons 2014, Bordeaux, Frankrike. Kr 190. Hvitvin.
Har du noen gang smakt en vin som får deg til å smile? Da jeg smakte denne kjente jeg gleden spre seg. Et spontant smil. Jeg luktet nøtter, moden frukt og litt smør. I munnen var den rund, myk og føltes pleiende. Druene er de typiske for hvit bordeaux: sémillion, sauvignon blanc og sauvignon gris.
The Velvet Fog Pinot Noir 2016, Adelaide Hills, Australia. Kr 200. Rødvin.
Den skjøre druen pinot noir er vanskelig å dyrke, men øker i popularitet. Da jeg smakte denne dukket ordet «halleluja» og «ettertanke» opp. Er du i stemning for å reflektere over livet og kjenne etter hvor du vil gå videre, bør denne være midt i blinken. En nydelig vin. Jeg smakte modne moreller og et hint av elegant eik. Hver slurk varer lenge i munnen, så ikke forhast deg med denne.
Ch. du Coing l’Ancestrale 2010, Loire, Frankrike. Kr 153. Hvitvin.
En mindre kjent drue, Muscadet, som Vinmonopolet nå håper du vil smake. «Mye vin for pengene og et godt alternativ til chablis», sa den ene polansatte på vinsmakingen. Jeg kjente lukten av ristede nøtter og gul frukt. En deilig syre med søt nøttesmak i munnen. Denne vil jeg bare sitte å nippe. En fin sommervin. Hvorfor ikke ta den med i gave til en venn og dere kan prøve noe nytt sammen?
Vil du høre hva jeg syns om flere av de nye vinene? I så fall, abonner gjerne på bloggen min, for jeg planlegger å fortelle om flere av vinene som kommer i salg i mai. God helg!
