Jeg er på vinkurs i Firenze i Italia, inne i det gamle vinpalasset «Palazzo Antinori» i vinregionen Chianti. Det handler om vin fra tidlig morgen til tidlig kveld i to uker.
Foran meg står seks vinglass, som foran de 14 andre vinstudentene. De fleste er italienere, men det er meg fra Norge, en fra Thailand, to fra Canada, en fra Spania og et par fra USA. Glassene fylles opp med vin, ikke bare fra landet vi er i, men fra store deler av Europa og verden.
Læreren, Phillip Goodband, er en godt skolert brite og holder den høyeste tittelen «Master of Wine». Han forteller oss hva som er i glasset, om hvorfor det lukter og smaker slik det gjør, påvirket av hvilke druer de er basert på, jordsmonnet, klima og vindyrkingsmetodene som er benyttet.
Jeg smaker, lytter, leser og pugger tekstbøkene, om igjen og om igjen. Utenfor ligger Firenze, et mekka for kunst og kultur og som tiltrekker seg turister fra hele verden. Det er første gang jeg er her, og det føles litt absurd for jeg har ikke tid til å være turist. Heldigvis kan jeg ikke unngå å få med meg noen av de utrolig flotte bygningene på vei til og fra mitt vinkurs i Firenze.
Jeg spiser både lunsj og middag ute. Jeg nyter det, samtidig så er tankene mine langt borte. Hvor lenge må en årgangschampagne lagres før den legges ut for salg, en Brunello di Montalcino, en Rioja? Og hvor i Australia var det Riesling gjør seg best?
I vinter tok jeg forrige grad av denne vinutdannelsen, WSET (Wine and Spirit Education Trust). Les mer om kurset på Kulinarisk Akademi i artikkelen HER. Nå er det neste nivå. Alt er mye mer detaljert. Vinens verden virker enorm. Jeg klarer ikke la være å kjenne på stresset over at jeg kanskje har tatt meg vann, eller heller vin, over hodet.
«Det er tid for gruppebilde», sier læreren (i midten). Han vil legge det ut på Twitter. Jeg spør om å få legge det på bloggen.
Eksamen nærmer seg. Hvordan skal vi klare å huske alt vi har lært og lest, som hvordan en og samme drue blir til ulik vin noen kilometer fra hverandre. Vi skal ikke bare svare på spørsmål om druearter og vinproduksjon, vi skal blindsmake vin. Det handler om å gjenkjenne farge, tannin-nivå og aromaer i vinen og mer.
Klar for selv å holde kurs?
Jeg prøver å roe meg selv ved å si at det viktigste ikke er å få like god karakter som forrige gang. Les hvordan det gikk HER.
Uansett har jeg har fått lært utrolig mye på vinkurs i Firenze. Det har gitt meg en større kompetanse til å kunne jobbe med vin. Mange har spurt meg om jeg holder kurs. Ja, jeg begynner å bli klar. For hvorfor skal jeg ikke dele med andre noe av den kunnskapen jeg nå har fått om alt det spennende og vidunderlige som finnes i vinens verden?