Årets røde vin er ferdig gjæret, presset og satt på fat. Hvitvinen er nesten klar. Fermenteringen har tatt lenger tid enn vanlig, men nå er druer blitt til vin.
Det tok sin tid, men endelig, tallet på mostimeteret, kanskje bedre kjent som hydrometeret, har stått på null i årets røde druemost i noen dager nå.
Jeg har fjernstyrt prosessen og fått daglige oppdateringer på måling av sukker i mosten, da jeg måtte returnere til Norge. Det er mine svigerforeldre og vår italienske venn, Pierluigi, som har passet på at årets vin er ferdig gjæret på vingården i Acquapendente i Italia.
LES MER: BETYDNINGEN AV MOSTIMETER PÅ VINGÅRDEN
Tålmodighet å se på at vin er ferdig gjæret
Et mostimeter er ikke 100 prosent pålitelig når det kommer til komma-nivået, og jeg vil at all sukkeret blir konsumert og at årets vin er ferdig gjæret. Dersom den ikke er det, kan vi få en søt vin, eller en vin som starter å gjære igjen til våren. Derfor har jeg bedt dem om å være tålmodige og vente noen dager før de stenger den røde vinen inne på en tank.
Fra drue til most og vin
I dag har vinen blitt presset og satt på ståltank, med en liten dose sulfat tilsatt, før lokket ble satt på. Nå skal den modnes.
Det er nå snart tre uker siden druene ble plukket og most. Det betyr at vinen fra de røde druene har fått lang skallkontakt, noe som gir en mer konsentrert vin, dypere farge og nok en del tanniner i årets rødvin.
Den hvite vinen bruker mer tid på gjæringen. Men også denne vinen, som ikke har gjæret med skallet på, er nå pumpet over på ståltank og bør snart vise null på mostimeteret.
Druene ble plukket den første uka i oktober.
Treg gjæringsprosess
Årets gjæring har tatt tid, lenger enn normalt. Men så hadde da også de innhøstede druene et høyere sukkernivå enn vanlig og kan slik sett bruke litt lenger tid på fermenteringen. Det er ikke mye som har vært vanlig i år. En usedvanlig vårfrost frøs flesteparten av skuddene på det som skulle være årets røde druer, en ekstrem varm og tørr sommer tørket ut en del druer og ga lite saft i andre, mens villsvin spiste opp et helt felt med innhøstningsklare vindruer.
Fortsatt litt sukker igjen for gjæren å konsumere i den hvite vinen.
Ny vin og bunnfall
Det betyr at vi har rekordlite vin fra 2017. Men likevel, arbeidet og prosessen er den samme. Når jeg returnerer til vingården skal jeg utføre neste trinn. Det er å pumpe den nye vinen over til andre tanker/tønner uten å få med bunnfallet. For når vinen står og lagrer, faller små sedimenter, som rester av gjær og drueskall, til bunnen. Det ønsker vi ikke at vinen skal ha for lang kontakt med, ei heller at det blir med i den ferdige vinen. Derfor skal jeg gjøre dette flere ganger i løpet av vinteren.
Først til våren får jeg vite hvordan den smaker og om lite vin betyr god vin.
LES MER: SLIK BLE ÅRETS INNHØSTING
