Bordeaux – ærverdige slott, dyre viner og ett av verdens mest prestisjefylte vindistrikt. Og, heldigvis: en vintur til Bordeaux er kun en kort og rimelig flytur unna Norge.
Det sitrer i kroppen. Jeg kan nesten ikke tro at jeg skal besøke dette området som lager slike sagnomsuste viner. Dette er julegaven til mannen min – to billige flybilletter til det største franske vindistriktet, Bordeaux. Vi har også med et vennepar.
Det første som møter oss da vi lander og går ut av flyplassen for å hente leiebilen, er vinranker! Det er rett og slett plantet et lite felt ved ankomstavdelingen.
Det minner meg på at vi burde ha vært på egen vingård i Italia og jobbet. Dagen før avreise ringte vår oppsynsmann og lurte på hvor det ble av oss. Det var nå så mye gress at det vokste langt opp i vinstokkene. Jeg torde ikke si at i stedet prioriterer Bordeaux.
Slik er det kanskje med mange turer. Vi skulle kanskje gjort noe annet? Da jeg forteller venneparet vårt om Italia-lengselen min, forteller de om konfirmasjonen de skal arrangere om to uker – og den er alt annet enn ferdig planlagt. Godt da at vår vintur til Bordeaux var bestemt flere måneder i forveien.
Fullmåne i Bordeaux by.
Dette skal handle om vår vintur til Bordeaux. Om en fire dager lang reise i et vinområde jeg aldri har besøkt før, bare lest om.
Vi velger å bo i byen Bordeaux. Bord er bestilt til middag etter anbefaling fra en i vingruppen GOD VIN på facebook. Maten og stedet er like koselig som jeg kunne håpe på. Vinen var OK.
Røde valmuer og blåregn langs veien i Margaux i Bordeaux.
Det er april og vi lander i full blomstring, mens våren hjemme i Norge så vidt er i gang. Mørke skyer lurer i horisonten – og været er en blanding av solglimt og regnbyger.
Den neste dagen er vi på en liten vingårdsbonanza. De fleste vingårder tar ikke i mot besøk i helgene, og derfor har jeg avtalt flere besøk på hver side av elven denne fredagen: Chateau Dudon og Chateau Lanessan. Selv har jeg vært så heldig å få den norske importøren til å hjelpe meg med kontakt og avtale. Hos begge er jeg tatt så godt i mot, og jeg lærer så mye. Egne historier om disse besøkene kommer. Abonner på bloggen og du får beskjed når innleggene publiseres.
Vi kjører forbi det ene vinslottet etter det andre.
Jeg er glad jeg har gjort avtaler på forhånd. For hvordan kan man velge blant over 7000 vinslott og enda flere viner? Selv tok jeg utgangspunkt i vinslott som produserer viner jeg liker og med en pris jeg har råd til.
Det er få som byr oss inn, tvert i mot. Mange porter er lukket. Beste mulighet for drop-in er til en og annen butikk langs veien som tilbyr vinsmaking. Eller dra til St. Émillion, som du snart skal høre mer om.
Jeg har pugget distrikter, de komplekse «appellasjonssystemene» som klassifiserer viner basert på kvalitet og geografi i min vinutdannelse i WSET. Jeg fungerer som en guide bak i bilen og forteller de andre tre om Leftbank og Rightbank av Gironde med de to elvene Dordogne og Garonne – eller vest- og østiden av elven. Her er noen stikkord:
Vestsiden:
Distriktene Pauillac, Saint Estephe, Saint Julien, Margaux, Graves og Sauternes. Her finner man store og anerkjente vingårder som Chateau Margaux, Lafite, Mouton Rothschild og Chateau Yquem (søte hvitviner).
Hoveddruen i rødvinene er Cabernet Sauvignon, deretter Merlot og Cabernet Franc.
Østsiden: Distriktene Saint-Émilion, Pomerol, Bourg and Blaye. Klassifiseringen her skiller seg fra Leftbank. Her produseres likevel noen av verdens dyreste viner, som Petrus og Le Pin, som selger flasker med en snittpris på 27 000 kroner.
Hoveddruen i rødvinene er Merlot, med en mindre del Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc.
Vil du vite mer kan du trykke HER.
90 prosent av vinproduksjonen i Bordeaux er rødvin. Det lages også noe hvitvin, rosévin, Cremant og Sauternes (søt dessertvin). Jeg må selvsagt smake på både hvitvin og rosé, selv om jeg er i rødvinsland. Det er rødvinen som imponerer meg mest.
Det er stort å se dette med egne øyne, og selvsagt noe helt annet enn å lese om det i en tekstbok og studere et kart. Å lukte og se på vinstokker og jordsmonn – og ikke minst smake på vinene – er en fryd.
Lørdag går turen til UNESCO-landsbyen St. Émillion. 
Dette er en godt bevart middelalderby med stort sett ikke andre butikker enn vinutsalg, også på søndager mens kirkeklokkene ringer. Noen vinslott har egne utsalg, andre er drevet av vinhandlere (negociants). De er rause med å skjenke opp i glassene, uten å kreve betaling for vinsmakingen. Men de er raske med å fortelle at det er enkelt å få flaskene sendt til Norge. De er vant med å gjøre det for nordmenn, får jeg høre.
Noen av vinene vi smakte hos en vinhandler. Et par av dem ble med hjem i kofferten.
De rimeligste vinene koster 50 kroner flaska, flesteparten godt over det. Vi begynner med flasker på 200 kroner flaska og fortsetter oppover. Da jeg forteller at jeg er journalist, henter vinhandleren enda flere flasker. Men de aller dyreste vinene forblir i vinskapet.
– Hvem kjøper disse, spør jeg. – Det er folk fra hele verden. Egentlig hvem som helst, forteller vinselgeren.
Det er noe med St. Émillion. Vi vil ikke dra. Så vi gjør noe uventet og litt kostbart. Vi finner et koselig, lite hotell og booker rom. Så kjører vi tilbake til Bordeaux der vi sjekker ut av hotellet og drar tilbake til St. Émillion. Dermed har vi byttet ut storby med landsby både lørdag kveld og søndag morgen. Det angrer vi ikke på.
Det er på dagtid det kommer turistbusser hit. På kvelden er de borte. Det blir en fredfull kveld og morgen der vi utforsker landsbyen, maten og vinene.
Men jeg har et sted til jeg må innom på vår vintur til Bordeaux før flyet går hjem søndag kveld. Jeg elsker Sauternes. Det er ikke noe jeg unner meg ofte, men jeg vil så gjerne se distriktet der de klarer å få botrytis på druene. Det er lett regn og det minner meg på de fuktige forholdene som må til for at denne soppen skal vokse på druene. Her har jeg ikke bestilt vingårdsbesøk, og vi nøyer oss med å kjøre forbi verdens mest berømte søtvinsslott Chateau d’Yqeum, som for så vidt er åpent for turister og vinsmaking – fra 750 kroner og oppover per person.
Kanskje kommer jeg tilbake hit – det er jo så enkelt! Norwegian flyr direkte fra Oslo bl.a. torsdag med retur søndag. Er du interessert i vin og ønsker å bli mer kjent med fransk vin, kan jeg absolutt anbefale en vintur til Bordeaux! Lei bil, og kjør rundt! Det er spyttebakker overalt, så det går fint å smake og kjøre!
TIPS TIL VINTUR TIL BORDEAUX:
– HA EN OVERNATTING I ST. ÉMILLION
– AVTAL BESØK VED VINGÅRD PÅ FORHÅND
– NORWEGIAN HAR DIREKTEFLY fra april til oktober.
– BESTILL EKSTRA BAGASJE MED PLASS TIL VIN TIL HJEMREISEN
De rimelige flybillettene som var ment som julegave til min mann, var vel så mye til meg selv. Jeg har satt meg fore å se mest mulig av vinverdenen som finnes der ute. Mye av fritiden går selvsagt til Italia, til vår egen lille vingård og området i nærheten. Å få oppleve ulike vindistrikt, deres klima, vinstokker og måten de dyrkes på og smake på vinen er en stor glede.
Ta en tur på egenhånd, eller bli med på en organisert vintur til Bordeaux eller til andre steder der det lages vin. Ta gjerne kontakt om du ønsker vintur til Italia og vil bli med meg til mitt vinparadis.
LES MER: VINREISER MED ANNE
