Den er rund, fyldig og har masse smak. Druen er malvasia og vinen er fra en øy nord for Sicilia. Vinen finnes på Vinmonopolet eller på en nydelig italiensk mat- og vinbar i Oslo.
Rett bak Oslo domkirke, et stenkast unna travle Karl Johans gate, åpner det seg en italiensk perle. Det er som å tre inn i en annen verden. I bakgården ved Kirkeristen står bordene ute. En nyoppusset vannfontene smykker denne plassen som minner om en piazza i Italia.
Det var her jeg først smakte denne vinen da jeg traff eieren, Dag Tjersland, tidligere i år – på en av mine mange besøk hit til det som lenge har vært min favoritt av en italiensk mat- og vinbar. Den har holdt på en stund, i fjor hadde de 20-års jubileum.
Jeg har spist og tatt mang et glass vin her på Enoteca Baltazar – ofte med kolleger da jeg jobbet i TV 2 som lå like ved.
Denne gangen er jeg her for å møte en gruppe damer som jeg snart skal ta med på vintur til Italia.
Duften av ristet steinsopp (porcini), nybakt pizza rett fra stenovn, blåskjell og salviestekt kjøtt er det første som møter meg da jeg kommer inn døra.
Vi begynner med bobler for å feire at det snart blir tur. Prosecco helles oppi glassene.
På menyen er det forretter (antipasta), pasta og risotto (primi), men også hovedretter (secondi) og desserter (dolci).
Alle damene velger pizza. Til maten vil en ha hvitvin, en annen rødvin mens noen fortsetter med sprudlevin.
– Skal dere ha dessert, spør kelneren.
– Nei, svarer damene i kor. Men kanskje et glass vin til?
Tidligere var det vinbar i 1. etasje og restaurant i overetasjen. Nå er hele lokale omgjort til en italiensk mat- og vinbar. Fortsatt er vinkjelleren der i glassmonter og viser at det er mange viner å velge blant.
Kelneren kommer med en anbefaling – en flaske hvitvin fra Sør-Italia.
Caravaglio Occhio di Terra Malvasia 2017
Jeg nikker og smiler. Damene skal få en ny opplevelse – en naturvin. Selv om jeg har smakt den før, er jeg spent på om den har endret seg – for vinen har kommet i en ny årgang.
Vi setter oss ut for å avslutte kvelden. Kelneren kommer med flasken.
Én ser litt undrende på glasset. Den er mørk til en hvitvin å være. Nesten litt oransje i fargen.
Kelneren heller opp i glasset mitt for at jeg skal prøvesmake.
Da jeg setter nesa mot glasset, kjenner jeg det strømmer på med aromaer.
– Jeg trenger ikke smake, sier jeg.
– Jo, det må du jo, svarer kelneren.
Vinen er like aromatisk i smak som på lukt. Tropiske frukt, modne aprikos og sitron. – Mineraler, utbryter en av damene. Druene har vokst ved foten av vulkanen Monte dei Porri på øya Salina nord for Sicilia. Det er som om asken fra vulkanen har satt et preg på vinen. Den er rund, kraftig og tørr.
– Kan du ta et bilde av oss, spør vi kelneren. Han overrasker med å bli med bildet – noe som får latteren til å bryte ut.
Jeg kjenner et velvære. En god vin avslutter en hyggelig kveld.
Jeg gleder meg til neste gang jeg skal drikke vin med disse damene. Da skal de besøke vår vingård i Italia. Vi skal smake våre viner, både nye og gamle, samt andre viner fra Lazio, Umbria og Toscana og selvsagt italienske matretter.
Om du ikke kommer deg til Italia med det første, men ønsker en liten smak av landet – kjøp en italiensk vin eller ta en tur på en italiensk mat- og vinbar.
Hei høres flott ut med egen vingård.12 september reise vi til Venezia og Gardarsjøen og skal være der i fire døgn.Dette e andre turen våres (Roma)og vi elsker italiensk vin /landet og maten.Kanskje du har et tips om vin gård vi kan besøk i disse områdene??Finne historier du har fortalte .
Mvh Kjell Arne
Hei. Ønsker dere en flott reise og takk så mye for fin tilbakemelding. Jeg sender deg en mail. Vh Anne