Klippe bort druer før innhøsting

Jeg er klar med klippesaksa. Men jeg skal ikke høste – jeg skal klippe bort druer før innhøsting. Det er en  hjerteskjærende opplevelse, men forhåpentligvis gir det bedre vin.

Det knyter seg i magen. Det føles som om å klippe bort en del av hjertet mitt. Jeg har brukt utallige timer i vinmarken for å påse at det er fine druer her på vingården i Italia.

De henger der, så saftige og søte. Innhøstingen har så vidt begynt rundt meg. Men vi skal fortsatt vente litt til.

Ennå er de fleste drueklasene slik som denne.

Det er usedvanlig mye druer i år, grunnet mye regn, spesielt på forsommeren, men også vedvarende, jevnlige regnskurer.

Det første jeg må gjøre er å klippe alt gresset mellom vinranker og under vinstokker. Heldigvis får jeg hjelp av en venn.

Min venn Stefano klipper ugress under vinstokkene med kantklipper.

Da vi er ferdige blir det enda mer synlig at det er mye druer i år. Det er på høy tid å gå i gang. Jeg skal velge hvilke klaser som skal få leve til innhøsting og hvilke som må vike.

Det er virkelig ikke en lett jobb å klippe bort druer før innhøsting. Etter en rekordlav innhøsting i fjor, ønsker jeg jo mer vin i år. Noen planter klippes hardt, andre burde jeg overlatt til én som ikke deler min kjærlighet til disse plantene.

En og annen klase er allerede tørket inn som rosiner, andre skjemmes av alt regnet, mens noen få er fortsatt kart og vil nok ikke bli modne til innhøsting.

Men så er det vinstokkene som kun har mange og flotte druer. Hvordan kan jeg klippe vekk dem?

Jeg tenker på det jeg har lært i min utdannelse innen vinproduksjon om at «lavere utbytte gir bedre kvalitet». Det tar utgangspunkt i at få klaser får mer næring og smak fra vinstokken enn en plante med mye frukt.

Men så er det også dem som mener det motsatte – at god vin også kan lages fra druestokker som har mye frukt. For mange handler det om mengde, og de klarer lage drikkbare viner som selger.

Det skjærer i hjertet å klippe bort fine drueklaser.

Jeg skyver motargumentene til side. Selv vil jeg bare lage god vin. Mengden er ikke så viktig. Det er dette jeg går og minner meg selv på når jeg ser på plantene og setter saksa i stilken.

Bak meg ligger drueklasene på bakken. Jeg hører bier og veps summe. De forsyner seg allerede av den søte frukten.

Én og annen klase tar jeg med meg og spiser selv. De har en helt annen sødme enn spisedruer. Skallet er seigt, men safta er nydelig.

Det er fortsatt noen uker igjen til innhøsting. Jeg forsøker å kartlegge mengden, men det er vanskelig. Klima i år har ikke vært ideelt. Det er flere druer som sliter.

Først ved innhøsting vil jeg vite hvor mye vin det kan bli, og så etterhvert om det lønte seg å klippe bort druer før innhøsting.

Jeg velger å være optimist. Fortsatt er det nærmere 30 grader på dagtid her. Det liker druene. Så om du syns jeg så litt svett ut på bildet, så er jeg det!