Spennende innhøsting av druer på vingården

Å høste druer er selve klimaks i året på vingården. Det er en ekstra spenning over årets innhøsting.

Blå og gulgrønne druer pryder vingården i varm høstsol. Det er første uka i oktober, skolehøstferie i Norge, og familien er samlet i Italia for å høste druer.

I år er vi kanskje enda mer spente enn vanlig, siden vi i fjor fikk rekordlite druer etter en usedvanlig tørr og varm sommer, vårfrost – samt et inntog av tørste villsvin.

Druer klare for innhøsting.

Vinåret 2018 derimot har vært helt motsatt. En svært våt vår og kontinuerlige regnskyll gjennom sommeren ga særdeles mye druer. Men både druer og vinstokker har slitt med det fuktige klimaet.

Prognosene for hele Italia viser at årets innhøsting blir bedre enn fjoråret.

I et håp om å få sunne og modne bær, klippet jeg bort en del drueklaser i september. Da var de fleste klasene fortsatt så flotte, slik de også kan være ved innhøsting.

Noen år trenger vi ikke renske bort en eneste drue. Hele klaser klippes av, legges i bøtte og går rett i kverna.

Vi setter i gang og oppdager det ganske snart. En del druer i klasene har begynt å bli overmodne. Sprukne, råtne og inntørkede druer må renses bort. Det er litt av en jobb.

Plukkebøtte og saks.

Samtidig kommer det både bier og veps. Noen av dem har allerede inntatt noen av druene –  som om de har funnet sitt eget sukkerparadis.

Min italienske venninne Roberta liker å høste druer, men er skeptisk til alle bier og veps som også er på innhøsting.

-Det er ikke farlig, ingen av oss har noen gang blir stukket, sier jeg til en venninne og en venn som hjelper til. Men insektene blir bare flere. De flokker seg rundt bøttene med druer.

-Innhøsting er ikke noe for dem som er redd for veps, sier norske Tor som er med på å høste druer for første gang.

Det går ikke lang tid før jeg kjenner brodden av en veps i armen. Både mannen min og sønnen min skal få kjenne på det samme. Vi fleiper om at i år blir det bievin. Det handler om å ikke la seg affisere.

Min sønn Sigurd og vår italienske venn Stefano kverner druer.

De røde druene knuses og settes deretter til gjæring med skallet på. De grønne druene blir også presset slik at de kan gjære uten skall. En druekake står igjen og har en egen nytte.

Pressede druer blir til gjødsel på vingården.

Etter et par dager har vi tre store fat med druemost. Hittil har vi over 500 liter rødvinsmost og like mye hvitvinsmost.

En vin- eller druesesong er som et svangerskap. Det er gått ni måneder siden beskjæring. I februar, like før sevja begynte å stige i vinstokkene, kuttet vi av fjorårets grener og valgte hvilke som i år skulle få bli med druer.

Siden har vi pleiet de nye skuddene, påsett at det er balanse mellom frukt og blader, samt at jorda i vinmarken er sunn og velstelt.

Flesteparten av bærene står nå i vinkjelleren. Det er fortsatt et felt med druer igjen. De må vente noen dager til da regnvær inntar vingården. Blir druene for skjemmet av været – kan det hende at de blir til grappa (druebrennvin).

Noen klaser fremstår «helt perfekte». Det er slike det føles aller best å høste.

Vi sier oss fornøyde med årets høstferie og innhøsting. Det ble betydelig mer druemost enn i fjor. Nå skal den gjære og forhåpentligvis bli til vin.