Den nye vinen trenger en siste hånd før vinteren setter inn. Den skal pumpes over fra en tank til en annen, og den kan prøvesmakes.
Sola bryter forsiktig gjennom morgendisen. Den setter farge på de få bladene som fortsatt henger igjen på vinstokkene. Det gjør at det som først fremstod som brunt nå blinker i gyllent gult.
Noen få blader henger igjen på vinstokkene.
Varm desembersol
Det er fortsatt et snev av høst her på vingården i Italia, selv om kalenderen viser desember. Etter hvert som klokka går, og sola trenger seg gjennom tåka som så ofte henger over vingården på morgenkvisten på denne årstida, tiner den både de siste roseknoppene og vinterkroppen.
Rosene forsøker fortsatt å blomstre på vingården, selv om temperaturen synker.
Nyte eller jobbe?
Sola henger så lavt på himmelen. Det føles litt som Norge. Den er kun oppe noen timer om dagen, og selv om jeg gjerne skulle nytt den i solveggen og se blomstene på bakken som åpner seg da sola treffer dem, vet jeg at det mest fornuftige er å gjøre det nødvendige arbeidet i formiddagstimene.
Små gule blomster kan blomstre i vinmarken hele vinteren.
Den nye vinen som ble høstet i oktober står på ståltanker i vinkjelleren. Hovedarbeidet denne gangen er «å stikke om vinen».
Vinen i alle fatene skal over på nye, rene fat.
En slange legges ned i tanken og vinen pumpes over til en ny tank. Igjen i tanken ligger det bunnfall: rester etter gjæring og sedimenter fra druene.
Bunnfallet helles ut i vinmarken, slik som vi også gjør med drueskallet etter pressing.
Det har allerede begynt å danne seg tartariske krystaller i tønnene. De er tunge å vaske bort. Kokvarmt vann og skrubbing må til.
Tartariske krystaller dannes naturlig i vinen. De lager her et mønster i tønna, et hardt belegg.
I hvitvinstankene er det i år usedvanlig mye grums (bunnfall) i tankene. Jeg lurer på hvorfor? Hvitvinen er fortsatt uklar og mangler den gode fruktige aromaen.
Er alt i orden med den nye vinen?
Jeg forsøker å berolige meg selv om at den ennå har flere måneder igjen før vi erklærer den til drikkbar vin, og håper og tror at vinteren vil gjøre de 800 literne med hvitvin fra 2018 godt. Vinen bør bli klar av seg selv om vi bare gjentar prosessen noen ganger med å stikke den om.
For under to måneder siden var vinen i glasset – druer som hang på denne vinstokken.
Rødvinen derimot har en klar og god aroma av kirsebær, mandler og urter. Den er fortsatt lys, nesten lilla i fargen. Jeg heller i et vinglass og tar det med meg ut i vinmarken for å smake. Nydelig. Den minner om en beaujolais nouveau.
LES MER: BEAUJOLAIS NOUVEAU 2018
Den er litt som saft fortsatt. Men jeg er beroliget og jeg vet at også denne vil gjøre seg så godt med lagring. Det er tross alt under to måneder siden druene ble høstet og satt til gjæring.
Alt utstyret vaskes og tørkes før det settes tilbake i vinkjelleren.
Mye usikkerhet i vinproduksjon
Det er mange spørsmål og valg man kan ta i vinproduksjon. Kan vi vente med å returnere til godt ut på nyåret til vinterarbeid på vingården, eller bør vi komme tilbake snart igjen for å «stikke om vinen» enda en gang? Kanskje ikke tidligere års intervaller er den riktige oppskriften for denne årgangen?
Vin lages med kjærlighet
Dagen er snart over. Jeg nyter ettermiddagssola fra kjøkkenvinduet – og ser et enslig blad som står igjen på en vinstokk rett utenfor. Det ligner et hjerte, som et symbol på min kjærlighet til dette stedet og vinen vi produserer. Snart blåser også dét bort. Tilbake står de lange grenene på vinstokkene og lager et naturlig kunstverk.
Vinmarken er et nett av grener og edderkoppspinn.
Det er ikke lett å finne korrekte svar på hva vi må gjøre for at den nye vinen skal bli best mulig. Selv om vi tidligere har vunnet priser i den lokale vinkonkurransen, er usikkerheten alltid der.
Vi kunne også ha beskåret vinstokkene nå, slik noen av naboene har gjort, men mangel på tid gjør at vi utsetter det til februar som vi pleier. Vi krysser fingre nok en gang for at vinstokkene og den nye vinen i vinkjelleren klarer seg.
