Det er mye druer på vinstokkene, og det er tid for å velge bort dem som ikke skal få bli til vin. Det er ikke til å unngå å trekke paralleller til egen virksomhet. Hva er egentlig fornuftige valg?
Vinstokkene ser umiddelbart ut til å ha mye druer i år. De fleste strutter, som om de stolt viser fram sin peneste frukt i kappestrid med hverandre.
Det gir håp å være her på denne tida, noen uker før innhøsting. Men arbeidet jeg skal gjøre nå, er noe jeg kvier meg til.
Med klippesaksa i hånda går jeg langs rankene, og betrakter hver og én plante.
Valgets kvaler
Én klase per gren, er en gyllen regel. Noen grener har to. Og de er like fine. Det er ingen fasit. Noen vingårder har vinstokker med mange klaser, og noen få beholder kun én.
Juli og august har vært tørre og varme. Flere av de yngste plantene sliter. De eldre, derimot, har vært ute for en het sommer før.
Det er noe jeg gruer meg til, dette med å klippe bort druer. Det gjør litt vondt. Men jeg trøster meg med at jeg gjør det for å få best mulig vin.
Jeg spør meg selv: «Hvilke druer vil holde ut til innhøsting?». Samtidig kommer et annet spørsmål: «Vil min virksomhet klare seg til neste sesong?»
Det er som kjent et tøft år for mange. Gründere og vi i reisebransjen merker det godt.
Alle gruppeturer til Italia som jeg skulle organisere før ferien, ble kansellert. Kanskje for ikke å gi helt opp, håpet jeg at i august og september, ja, da ville vi reise.
Oppløftende var det også at flere magasiner og podcaster intervjuet meg om Det Gode Vinliv og dette med å følge drømmen.
Reisefeber
Det kommer over meg som et voldsomt fossefall. Samtlige grupper som skulle komme i høst har kansellert, eller utsatt. Skuffelsen er stor og årets hovedinntekt er borte.
Det er så jeg har lyst til å falle ned, bli liggende og vente på at jeg våkner fra et mareritt, og innse at det kun var en drøm.
Sola steker, og det er bare meg og vinrankene. Det er en lengsel jeg har hatt – å få være her helt alene. Både for å klippe bort druer, men nok også for å sortere i meg selv.
LES MER: ALENE PÅ VINGÅRDEN
I år har det vært vanskelig. Jeg har knapt fått vært her før vi endelig kjørte ned i sommer.
Nå er min mann og sønn tilbake i hverdagen, mens jeg er på gården alene. For å arbeide med vinstokkene, pleie druene, skrive. Og også nyte – for å finne ro, tro og håp.
LES MER: REISEN TIL VINGÅRDEN
Kanskje har du også i år kjent på en lengsel etter å reise, og sorgen over å ikke kunne ta den turen? Du er ikke alene, og det er helt naturlig å kjenne på sorgen og ha reisefeber, skriver WAY2GO.
Tid for en aperitivo
Heten slår mot meg, ettersom sola kommer stadig høyere opp på himmelen. Selv om jeg er godt i gang, er det helt nødvendig å ta en pause.
Jeg er ikke vond å be når min venninne Mara inviterer på aperitivo (aperitiff).
Mara har kastet seg rundt flere ganger. Da deres restaurant og vinbar måtte legges ned, tok hun opp hobbyen sin med å hekle og sy – kjoler, vesker, duker. Men så kom viruset.
I Italia var folk bedt om å holde seg inne, og ute måtte de ha munnbind. Mara fikk en idé. De siste månedene har hun hatt god omsetning. Hun selger alle munnbindene hun rekker å sy.
Med hver vår Aperol Spritz sitter vi på vår favorittbar (der jeg pleier å ta mine vingrupper) og snakker om livene våre, om at ingen av oss har sunket sammen i sofaen og venter på at verden skal gå tilbake til normalen, hva nå enn det er.
– Jeg er så fornøyd med livet mitt. Jeg elsker virkelig å sy, forteller Mara.
Jeg forteller at jeg er i gang igjen med å holde vinkurs, og at fortsetter med de digitale som jeg startet da koronaen satte oss i hver vår stue. Nå gleder jeg meg over å være tilbake på vingården, som også for min del begynte som en hobby, og ble til et levebrød.
– Hvordan vet du hvilke druer du skal klippe bort, spør Mara meg. Jeg følger hjertet og intuisjonen, svarer jeg.
Nettverk
Tilbake på gården, har jeg ny giv og inspirasjon. Temperaturen faller i takt med sola.
De fleste druene har skiftet farge nå. Fra å alle være grønne til nå å skinne enten i gyllent eller blått. De som ennå ikke har gjort det, er mitt førstevalg siden de nok ikke rekker bli modne til innhøsting.
Umiddelbart så det ut som om det kun var fryd på vingården. Men så oppdager jeg at det har vært ubudent besøk her.
Det er ikke mye druer på alle planter. Noen er allerede spist. Av fugler eller små dyr? Andre har tørket inn. Men fortsatt er det jo druer igjen.
Det er disse jeg skal satse på og jeg bryter regelen. Noen steder lar jeg det henge to.
Det er flere som driver med akkurat det du har lyst til. Det skal mye til for at din idé er så unik at ingen har hatt den før deg. Men det betyr jo ikke at du skal la være å gå for det du tror på eller ønsker. Du gjør det på din unike måte.
– Vi skal klare dette, gjentar jeg høyt, og tenker på skålen jeg hadde med Mara, som om vinstokkene hører meg.
Mange av disse plantene er eldre enn meg, og de har de fineste druene. De har utviklet et langt og dypt nettverk av røtter, slik at de får næringen og væsken de trenger, og jeg tenker på hvor heldig jeg er som også har et nettverk og erfaring.
LES MER: HVA SKAL TIL FOR Å OPPFYLLE DRØMMEN
Nå kan plantene konsentrere seg om de druene som er igjen, og druene, de har færre å konkurrere med.
Mens jeg ser bak meg på frukten som ligger på bakken, tenker jeg at vi trenger ikke mye druer, men gode druer. Litt stolt over at jeg klarte jobben, kjenner jeg på hvor riktig det er å være her.
Hva er egentlig fornuftig, og hvem definerer det? Kun du vet hva det innebærer for deg, og hva du bør sortere bort i livet ditt slik at du kan få til det som er best for deg.
Jeg går på videre, med nytt mot. Det håper jeg også du har!
Fikk du lyst på en Aperol Spritz? I Italia serveres den gjerne før lunsj eller middag som en appetittvekker.
Aperol er en drikk laget på urter, røtter og frukt, som rabarbra og appelsin. Den har 11 prosent alkohol.
Den sprudlende drinken er enkel å lage. Oppskriftene er mange og miks gjerne selv i ulike deler for å finne din favoritt, eller følg denne:
3 deler Prosecco
2 deler Aperol
1 del soda
Isbiter
1 skive appelsin
Å, Anne, det er så trist dette her. Jeg opplever likevel at du kan finne noe positivt i det hele. Du relaterer druenes liv med våre egne liv, så fint! Godt å se at du kan skåle med en prosecco! Håper å se deg – en eller annen gang. Klem!
Tusen takk, Merete. Så veldig fin tilbakemelding! Håper også å se deg igjen en gang. Velkommen tilbake til gården! 🙂
Hei😃
Det ser så flott ut hos deg, dit vil jeg gjerne komme.
Hvor blir dine vinkurs annonsert..?
Erna
Hei Erna, så hyggelig å høre. Mine vinkurs og vinturer annonserer på denne websida eller i grupper på facebook. Send meg gjerne en mail, og så ser vi hva som kan være aktuelt for deg. fredrikstad.anne@gmail.com. Vh Anne
Kjære Anne
Det er så rett det du skriver, jeg opplever det også som en vond drøm som jeg håper å våkne fra snart. En god prat med en venninne hjelper også meg når jeg har lyst å gi opp drømmen min. Du må ikke gi opp, men love meg å se fremover. Dette vil løse seg, det er jeg sikker på, men det vil ta tid. Da vil mange med meg komme til din vakre vingård på tur. Du har en unik formidlingsevne og har flotte italienere rundt deg. Heldig er du! Vi ses snart. Jeg gleder meg til å smake på vinene dine!
Hold ut 🙂 Stor klem Rita
For noen oppløftende ord. Vi skal klare dette, Rita! Gleder meg til vi skal smake på vinene våre sammen!
Jeg blir så glad når jeg leser om
livet ditt på vingården. Du formidler så nydelig glede og håp. Ønsker deg masse lykke til med innhøstingen. Håper at jeg, kanskje en dag, får anledning til å besøke vingården din.😊
Så herlig å høre, Brit! Takk. Det inspirerer. Du er hjertelig velkommen!
Buongiorno! Det er så kjekt å følge med på det gode vinlivet og bloggen din. Vi har tilbrakt august i Italia, og har fortsatt 1 ferieuke igjen før pliktene kaller hjemme. Koronapriser på leiebiler gjorde det utenkelig å ha bil denne gangen. Men jeg har en plan om å besøke deg, du er bare en times biltur unna! Jeg har ofte gjester, så de kan vel og få være med! Jeg tar kontakt, helt sikker! Lykke til med årets innhøsting.
Så hyggelig å høre, Hilde! Takk så mye! Nyt Italia og gleder meg til dere kommer på besøk!
Hei Anne! Du synes å være en glad optimist, og takler situasjonen med godt humør. Det er bra.
Undertegnede holder seg i Norge, har bopel i Umbria. Feriestedeet mitt har 17 vinranker og 17 oliventrær, men overlater høstingen til vår italienske venn. Bildet av blådruene dine var fristende. Grønne store italienske spisedruer er for tiden å finne på Rema 1000 i Norge.
Vi krysser fingre for en bedret situasjon for dine aktiviteter om ikke så lenge. Tror vaksinen ikke er langt unna.
Hilsen
Leif fra Bergen
Hei Leif og takk for oppmuntrende og hyggelige ord. Så fint at dere har venner som tar innhøstingen. 17 vinranker – mener du vinstokker eller rader? Artig dette med at italienske spisedruer er i butikkene. Det skal jeg se etter. Alt godt og håper dere snart kommer dere til vakre Umbria! Anne