Det er mange ferieparadis i Italia. Øya Ischia er en av dem. Gledelig er det også at her har de nydelige og unike viner.
Det yrer av liv på havna i Napoli. En god blanding av turister og fastboende er på vei inn i de mange hydrofoilene som frakter dem til øyene utenfor: Capri, Procida og Ischia. Det er den siste av disse jeg er på vei til.
Etter under en time på båten, dukker den opp. Øya Ischia er en vulkansk øy med bratte, steinete fjell og små fargerike landsbyer i vannkanten.
Jeg er her for å ha noen dager «ferie-fra-ferien» på vingården innenlands i Lazio. Med meg er lengselen etter å kjenne den salte og varme luften fra havet, høre bølgene som slår mot land, og utforske nye retter og viner.
Gammel vinøy
Noe av det første jeg ser er at på fjellskrentene er det små terrasser med vinstokker.
For de fleste av oss er dette et relativt ukjent vindistrikt, men nytt er det ikke. De første som laget vin her skal ha vært grekerne, som plantet vinstokker på øya for 2700 år siden. Deretter kom romerne. De kalte øya for Enaria – vinøya.
Hotell på stranda
På øyas lengste strand har jeg bestilt hotell i strandkanten på Spaggia Maronti. Alle rom på hotel Vittorio har terrasse med sjøutsikt.
Det er flere strandsenger enn gjester, også ved bassenget som er fylt med naturlig varmt kildevann. Ischia er kjent for det – øya har mange varme, vulkanske kilder og spa-anlegg.
I nærheten ligger den kjente landsbyen Sant’Angelo. Fra stranda vår er den eneste veien hit en lang og bratt sti, eller en liten tur med taxibåt. Det går i fiskerestauranter og eksklusive butikker.
Eksklusiv mat og vin
Det minner meg litt om den eksklusive øya Capri. Noen svært så luksuriøse yachter ligger ikke langt fra land, ferierende familier med barnepiker har pyntet seg til middag på restauranter med priser godt over dem innenlands i Lazio.
Men det er færre folk og et mer folkelig preg enn Capri. Likevel, dette er ikke ferie på lavbudsjett. Men utrolig mye godt på tallerken og i glasset.
Det er her jeg oppdager at det er ikke bare på stranda jeg kan kjenne havet. Det er noe saltaktig og mineralsk i disse vinene.
Dessverre er de færreste av vinene til salgs i Norge, og det er nok derfor jeg heller ikke har smakt så mye vin herfra før. Men en produsent er i bestillingsutvalget på Vinmonopolet, og jeg har avtale om å få komme på besøk.
Vingårdsbesøk hos Casa D’Ambra
Vi ankommer i taxi, for det er ingen vits i å ta med bil til den lille øya med små og kronglete veier. Sara D’Ambra har nylig flyttet hjem etter å ha studert enologi og jobbet på ulike vingårder i Australia, Sør-Afrika og USA.
– Først skal vi på en liten kjøretur, sier Sara på godt engelsk, og ber meg og min venninne sette oss inn i en hennes jeep.
På en svingete vei, ser vi vinmarker på 600-800 meter over havet. Her finner vi øyas høyeste vinmarker, og det er stupbratt på enden av de smale parsellene.
– Dette er våre beste hvitvinsdruer. Her må alt gjøres med hånd, forteller hun.
Mineralske viner
Sara plukker grus opp fra bakken og forteller om den vulkanske jorda som består av grønn tufo (tuff), og legger til.
– Dette er faktisk det eneste stedet i verden med grønn tufo, bortsett fra en på en av øyene på Hawaii.
Hun er sikker på at akkurat dette spesielle jordsmonnet påvirker vinene de lager, i tillegg til druetyper, havet og høyden.
Selv om Sara er nyutdannet vinprodusent, har både hun og gården erfaring. De har laget vin siden 1888, både på egne vinmarker og fra druer andre vinbønder.
– Vin vært viktig for øya lenge og den er det fortsatt for oss. Vi selger mest lokalt og i Italia. Kun en liten andel eksporteres, for det er jo også begrenset hvor mye vin vi kan lage, sier hun med et smil.
For vinmarkene konkurrer med en økende utbygging for turisme.
Søstervin
Sammen med søsteren, Marina, er Sara nå klar for å ta over vingården fra faren. Sara som enolog og Marina som styrer finans og administrasjon.
Hvordan visste du at det var vinprodusent du ville bli, Sara?
– Jeg er jo oppvokst med dette. Men jeg var litt usikker underveis i studiet. Og jeg må si at jeg ikke likte alltid å være i praksis og bli fortalt hva jeg skulle gjøre. Men nå er jeg klar, og har ideer til hvilket preg jeg vil sette på vinene vi lager.
Lokale druer
Det er ikke bare jordsmonnet som gjør vinene unike. Casa D’Ambra og de andre produsentene lager vin på lokale druer. På hvitvinsfronten er det Biancolella og Forestera som dominerer.
Det lages også noe rødvin, blant annet på på druene Piedirosso og Guarnaccia. Men også Aglianico som er mest kjent for å lage rødvin på fastlandet i samme region, Campania, og kjent for å trives i vulkansk jordsmonn.
Gourmetmat
God vin bør som kjent nytes med god mat. Ischia har en rekke restauranter med «fine dining», og flere av dem med Michelinstjerner og omtale.
Vi velger å besøke en av dem, restauranten La Tuga, Invitasjonen kommer fra Daniela Linarelllo som også er på ferie her. Hun har en matblogg på norsk, og sammen startet vi facebookgruppa italienske fristelser.
Daniela er opptatt av å utforske gode spisesteder og begge er vi imponerte. Utsikten, serveringen og rettene var uforglemmelige og lukrative.
Har du litt penger å avse på en middag, er dette absolutt å anbefale. Maten er små kunstverk, og vimenyen med kun lokale viner passet ypperlig.
Men «ferien-fra-ferien» varer bare noen få dager.
Jeg nyter en siste kveld på hotellet med synet av fullmånen som speiler seg i havet, og lyden av bølgene som slår forsiktig mot land.
Nå venter et annet italiensk ferieparadis – vingården vår i Lazio. Med meg i kofferten har jeg noen viner. Heldigvis finnes det flere som også kan kjøpes i Norge. Da er det bare å drømme seg tilbake til vakre Ischia.
Her er vinene til Casa d’Ambra som finnes på Vinmonopolet i bestillingsutvalget. Matforslagene kommer fra vingården selv.
Casa d’Ambra Biancolella Ischia 2021. Varenummer: 7846901. Kr 247,50
Sjø, salt, moden gul frukt og hvite blomster. God syre og fylde. Snerten mineralitet, pent saltpreg og blomster også i smak. Fin, fin lengde.
Passer til: fiskesuppe og kanin. Selv fikk jeg lyst på grillet grønnsaker og fisk.
Druer: 85% Biancolella og 15 % Forastera. 89 poeng.
Casa d’Ambra Leninfe 2021. Varenummer: 14380301. Kr 247,50
Dette er søstrenes første vin som de har laget sammen. De kaller den «nymfene».
Flott mineralitet som kommer opp av glasset, litt knust sten og sjøsprøyt, hvite aprikoser og appelsinblomst. Mye av det samme i smak. Fin syre.
Passer til vegetarmat som pasta med grønn pesto, krydret mat og sushi.
Druer: Blend av Falanghina, Malvasia, Greco og Trebbiano. 89/90 poeng.
Casa d’Ambra Campania Falanghina 2021. Varenummer: 14380201. Kr 179
Lukter østers, urter og mineralitet. Rund og balansert. Mer tropisk frukt i smak med et lett preg av mineralitet og middelhavsurter. Fin syre og og lengde. Artig og egenartet.
Passer til: Carpaccio av fisk, fritert fisk og pasta eller risotto med sjømat.
Druer: 100% Falanghina. 86 poeng.
Casa d’Ambra Campania Aglianico 2020. Varenummer: 14380101. Kr 179
Litt rustikk i stilen. Mørke bær og krydder. Saftig og leskende. Syrlige bær og krydder, med noe salt på lengde. Tørr og balansert. Relativ lett til Aglianco å være. Men en fin, fin sommervin til grillmat.
Passer til: Minestronesuppe, pasta med ragù (kjøttsaus), hvitt kjøtt og medium lagrede oster.
Selv fikk jeg lyst på grillmat.
Druer: 100 % Aglianico. 86 poeng.
På søken etter flere vintips, se innlegget om nye viner i hyllene på polet i mai eller nye viner i bestilling.
Interessant og informativ tekst. Neste gang det blir Napoli-tur, må det legges inn tur til Ischia. Kjenner øya fra Elena Ferrante sine bøker.
Hei Sigurd.
Takk så mye. Ja, denne øya er absolutt verdt et besøk – som er vinene:-)