Mange tusen druetyper er registrert og stadig flere nesten utryddede dukker opp. En av dem på vår vingård i Italia.

Årets druer er høstet – først de blå og så de grønne. Men det var noen druer vi lot henge litt lenger. Det skal vise seg at disse er helt spesielle og ikke finnes noe annet sted enn akkurat her i vår kommune i Acquapendente i Lazio.

–Hvilke druer har dere på gården? Spørsmålet får jeg ofte og jeg klarer sjelden å gi korrekt svar. Det er en salig blanding av druer. De mest kjente er dem vi finner i området, som Sangiovese, Trebbiano, Malvasia og Ciliegiolo.

Vinstokkene er gamle, mange rundt 80 år – og så har vi dem som er enda eldre.

Rødvindsdruer høstet i september 2026.

Det kan være så mange som 10 000 ulike druer i verden. Ingen har flere ulike vindruer registrert enn Italia, med rundt 600, hevdes det. Likevel regner eksperter med at det finnes mange hundre, kanskje 1000 vindruer til i ulike vinmarker bare i Italia.

For et par år siden fikk vi beskjed fra en ildsjel i kommunen. Vi har en druetype som nok er helt unik. De kaller den Greco, slik som flere andre druetyper heter i Italia, selv om de ikke er den samme.

I 2025 høstet vi det lille vi hadde av denne og sendte dem videre nord til genetisk testing til en organisasjon av pensjonerte enologer. G.R.A.S.P.O.,  heter den og målet er å identifisere og ivareta eldgamle druetyper som nærmest er glemt eller utryddet.

Druene vi ga dem ble til vin, og i høst fikk vi to flasker i retur.

Den lokale ildsjelen Massimo Bedini overrekker oss to viner laget på våre druer – Greco Puntinata.

Det skal ha bli laget noen flere flasker som ble vist fram på messer, som Vinitaly.

Wow, vinen var helt unik. Druene som tidligere har gått i kverna sammen med de andre grønne druene våre har helt klart en egenart. Svært høy syre, ikke så aromatisk, men med et mineralsk preg av jordsmonnet.

Må registres

Det må enda en runde til med å undersøke druene og lage vin på dem før de kan offisielt registreres. I år hadde vi mange flere Greco Puntinata-druer enn i fjor, da flesteparten av dem holder til i en vinmark der villsvin for ett år siden hadde et realt festmåltid. Et nytt gjerde gjorde susen.

Flere kasser med Greco Puntinata druer skal igjen bli til vin.

Noen av kassene med Greco-Puntinatadruer.

Betyr det noe, at gamle druetyper oppdages og registreres? Ja, mener ekspertene.

Bevarer mangfold

Selv om det er mange ulike vindruer i verden er også vinproduksjon preget av monokultur med noen få druetyper som dominerer. GRASPO ønsker biologisk mangfold som de mener gir bedre jordhelse, ivaretar kulturarv – og som gir unike smaker og egenart på vinene.

Mange tradisjonelle vindistrikt sliter med klimaendringer. Gamle vinstokker har gjerne dypere røtter og klarer å overleve både tørrere og våtere sesonger.

Eldgamle druetyper og vinproduksjonsteknikker kan være dem best kan klare klimaendringene, indikerer flere studier,  slik som denne.  Og vinbønder i mange land re-planter nå autentiske vinstokker som nærmest var utryddet, og med godt hell.

Vi fjerner stadig vinstokker på vår gård i Italia for å lette jobben og fordi vi ikke trenger så mye vin.

 

Greco Puntinata var de siste druene som ble høstet i år, og sendt til nord-Italia for testing, registrering og vinproduksjon – i motsetning til de andre druene vi selv lager vin av.

Funnet av Greco Puntinata gjør at i alle fall disse vinstokkene ikke blir tatt bort. Oppdagelsen gir ny giv til å fortsatt ivareta de gamle vinmarkene her i området som generasjoner har drevet før oss.

Gamle, stedsegne vindruer forsvinner nok stadig som mye annet av vårt biologiske mangfold. Men heldigvis finnes det dem som gir dem nytt liv og påser at de ikke blir borte for alltid.

Eller som GRASPO sier:

Varieties from the past but for the wines of the future

Her er forslag til noen viner på egenartede og gamle druer:

Alpha Estate Malagousia Turtles 2025, Makedonia, Hellas, Kr 250. Basis

Det dukker stadig opp greske druer vi ikke har hørt om før. Denne var en nyhet i basis i september.

Malagousia, også kalt Askepott-drue er gammel vinplante som ble brukt til søtvin. Men så ble den glemt. På 1970-tallet fantes den kun som spredte, uidentifiserte vinstokker i gamle hager da den ble oppdaget av en professor som  tok stiklinger av druen og plantet dem i en forsøksvinmark.

I dag dyrkes den flere steder i Hellas. Denne er fra høytliggende vinmarker nord i Makedonia.

Floral inngang med hvite blomster. En del tropisk frukt. En vin som gir meg assosiasjon til sommer. Mer mineralsk i smak med salt og knust sten. Krisp og balansert syre.
En artig og aromatisk vin med en fin lengde.

Druer: Malagousia  87-88 poeng.

Finca-Montalvillo Maturana Blanca 2024, Rioja, Spania. Kr 251, 50. Basis

Maturana Blanca er en sjelden, men historisk drue. Dette skal være den eldste druetypen som er registrert i Rioja.I 2009 var det kun noen få hektar igjen, men de siste årene har disse økt betraktelig.

Innbydende og tiltalende med aprikos, fersken, gule plommer, nøtter og mineralitet. Saftig og tørr. Brer seg fint ut med en fin munnfølelse. Leken og morsom med en laang lengde!

De fleste forbinder nok Rioja med rødvin. Kun 15 % av vinen som produserer i området er hvitvin. Anbefales!

Druer: Maturana Blanca. 88 poeng.

Orneta La Solagna Irpinia Falanghina 2025, Irpina, Campania, Italia. Kr 250. Bestilling

Falanghina skal ha vært høyt verdsatt av romerne, og en av hoveddruene i Falernum, den mest berømte vinen fra Romertiden. Vinlusa phylloxera tok knekken på mange av vinstokkene, som de gjorde over store deler av Europa. Noen få overlevde, men Falanghina ble glemt.

Heldigvis fant den sin redningsmann, og fra å være nesten helt utryddet, er den en av Campanias viktigste hvitvinsdruer.

Denne nykommeren i bestilling i september noterte jeg «denne må med». Konsentrert inngang med blomst og litt honning. Saftig og salt med god mineralsk preg, samtidig noe tropisk frukt og mer honning i smak. Nydelig lengde og vin. Den har noe lekkert og kult over seg.

Druer: 100 % Falanghina. 88 poeng.

Ten. di Castellaro Ossidiana Nero 2019, Lipari, Sicilia, Italia. Kr 379, 90. Bestilling

Corinto Nero skal være en opprinnelig gresk drue som vandret til Italia for i alle fall et par tusen år siden, da den ble beskrevet av Pliny the Elder.

Tenuta di Castellaro på Lipari har satt seg som mål å ivareta Corinto Nero, som er registrert som en autokton (stedsegen) drue.

Innbydende med krydder,  skogsbær og salt lakris. Sval og lett med god syre. Nydelig kombinasjon av søte bær, krydder og mineralitet. Litt Burgundsk i stilen. Deilig og lang salt ettersmak.

Druer: 90 % Corinto Nero og 10 % Nero d´Avola. 89 poeng. ydrlig innbudtbde mørk dyp salt delikat likevel

Rolet Arbois Poulsard Vieilles Vignes 1996, Jura Frankrike. Kr 999, 90 (Magnum) bestilling

Poulsard regnes som en vanskelig drue å dyrke – utsatt for vårfrost, solskader og meldugg. På midten av 1900-tallet valgte derfor mange vinbønder å rive opp vinstokkene til fordel for andre mer robuste.

Heldigvis har noen iherdige vinmakere holdt ut. Denne magnum er intet mindre enn 30 år gammel og ble nylig lansert i et begrenset antall.

Ikke overraskende er den brunlige i farge. Lukter av nøtter, tørket frukt, karamell og skogbunn. Frisk i smak med lakris og aromaer fra diften som går videre.

Når var sist gang du smakte en så gammel vin? Holder seg også noen år til, om du ikke vil drikke den nå. Bør være ideell til retter med sopp eller ratatouille.

Druer: 100 % Poulsard. 90 poeng.

 

Karavitakis Klima Red 2023, Kreta, Hellas. Kr 164,90. Bestilling

Ikke utrydningstruet, men Kotsifali finnes bare her på Kreta og noen av øyene rundt, og den kan være en av de eldste i Hellas. En slant Mavrotragano er også med – en annen sjelden gresk drue.

Dessuten er denne vinen nylig nedsatt med hele 80 kroner! PS: Tipper den kan bli fort utsolgt.

Godt med røde og mørke bær og egenart. Pent og godt parfymert. Noe røyk og krydder i smak. Sval med lette tanniner og en god snert. En digg rødvin til grillmat.

Druer: 90 % Kotsifali og 10 % Mavrotragano. 87 poeng.

Koncho Kisi Qvevri 2023, Kakheti, Georgia. Kr 239, 90. Basis

For 20 år siden var det nesten ikke en vinstokk igjen av Kisi-druen. Som så mange av de andre druene i Georgia ble den presset ut under Sovjet-tiden. Nå er den i vekst og  ivaretatt.

Laget på de tradisjonelle leirkrukkene qvevri og har fått to måneders skallkontakt.

Litt forsiktig inngang. Deretter kommer det både appelsinskall, nøtter og tørket frukt. Tørr med fint skallpreg. Saftig og mer fruktig i smak med en del gule plommer.

En snill oransjevin. Server gjerne til fårikål.

Druer: 100 % Kisi. 87 poeng.

Leave a Reply