Feirer med italiensk «champagne»

Å lage en blogg er noe jeg har hatt lyst til i flere år. Men det måtte altså en sluttpakke til. For om jeg kunne kombinere fast jobb i et mediet med en selvstendig blogg var et spørsmål jeg aldri fikk svar på. Men lett har det ikke vært. Jeg har sannelig fått brynt meg på digitale ferdigheter. Jeg har brukt tid,  som av alle ting å se på NRKsuper, for å finne ut hvordan jeg lager YouTube kanal og sjekket andres blogger for å se hva jeg liker og ikke.

Jeg er så takknemlig til dere som allerede har likt og delt bloggen min! For en herlig gjeng med vennlige mennesker jeg kjenner på facebook! Jeg er også av den oppfatning at når mål er nådd så skal det markeres. Gleden over å ha fått til å publisere mitt første blogginnlegg har gitt meg pågangsmot til å lage flere. Til tross for lite søvn i natt har jeg i dag følt meg mer opplagt og energisk enn på lenge. Nå gleder jeg med enda mer til å dele bilder fra vingården, spesielt dem fra sommerhalvåret.

Sitteplassen mellom vinrankene gjengrodd av valmuer. Begynnelsen av juni 2016,

I kveld skal det feires. Men hva feirer jeg med? Italienske bobler bør det være. Men ikke egenproduserte, for musserende vin lager vi ennå ikke, kun rødvin og hvitvin. Det naturlige valget er prosecco, den mest kjente sprudlevinen fra Italia. Den er også nordmenns sprudlefavoritt. Ingen musserende viner selger så bra på Vinmonopolet som disse. Men min bloggbragd er for meg så stor at jeg får en høytidsfølelse. Da må det edlere dråper til. Jeg er så glad i musserende at prosecco er blitt drikken for hverdagsfeiring. Champagne er for de store høytidene.  Jeg elsker champagne. Men i kveld foretrekker jeg ikke å feire med en franskmann. Siden jeg er i gang, vil jeg prøve noe nytt. Den mer ukjente italienske musserende franciacorta, også kalt Italias svar på champagne. Den har fellesnevnere. Franciacorta er laget på champagnemetoden, i motsetning til prosecco som er laget på den mye rimeligere og enklere metoden kalt «tankmetoden» , «charmat» og den italienske metoden. Det innebærer at andregangsjæringen som produserer boblene, skjer i en stor tank, gjerne av stål, og ikke i flasken som i den klassiske champagnemetoden. I tillegg lages franciacortavinene på champagnedruene chardonnay og pinot noir (pinot nero på italiensk) mens prosecco lages av druen med samme navn. Franciacorta er dyrere enn prosecco, men man kan også kjøpe gode utgaver til lavere pris enn champagne. Dog viser et kort søk i Vinmonopolets lister at en del Franciacorteviner også kan være på prishøyde med sin franske kollega.

I kveld skal jeg prøve noe nytt. En Casa delle Colonne 2009 fra Fratelli Berlucchi. 2009 klassifiserer til årgangsvin. Det er også det vinåret som vi kan påberope oss å si at vi laget vår første egne vin. Den ble faktisk en av våre beste, til tross for at vi var nybegynnere. Det må ha vært et godt vinår med ypperlig klima.

Så da gjenstår det bare å skåle med alle dere som leser bloggen min og til dere som trodde på meg. Det er så mange navn som kommer opp, men denne gangen vil jeg nevne og takke spesielt Bjørn Rogers nevø, Christopher Ottesen og hans virksomhet som har kurset og hjulpet meg med det tekniske. Deretter min tidligere TV2-kollega, Beate Sneve Larsen og hennes blogg Perfektbærumsfrue som inspirerte meg til at det går an å ta sluttpakke og lage en blogg. Og så til en jeg aldri har truffet men som jeg har fulgt, vinjournalisten Ingvild Tennfjord  og hennes vinskole i Aftenposten. Da hun startet opp for få år siden, tenkte jeg «Fillern, det var jo jeg som skulle gjøre dette. Hun gjør jo akkurat det jeg har drømt om». Jeg var rett og slett misunnelig, deretter imponert. Senere da jeg ringte henne mens jeg ennå var i tenkeboksen på om jeg skulle tørre å ta sluttpakke, gir hun meg følgende rause beskjed «Hopp ut i det. Det er plass til flere av oss her ute».

Med følgende sitat – hever jeg glasset og skåler med dere alle «Tør å følge drømmen – og ha en fantastisk helg»!

… Og hva syns jeg om franciacortaen; fin syre, herlige bobler, aroma og smak av brød og eple, og en fin lengde! Verdt prisen på 200 kr. Det var gøy å prøve noe nytt! Som journalist må jeg bare legge til at valg av vin er tilfeldig og jeg har betalt for den selv.