Det er tid for årets siste arbeid på vingården. Dagene vies den ferske vinen og dets bunnfall (mer om det snart), men også til å nyte.
Vinterstid får vinen for det meste stå for seg selv på vingården vår i Italia. Men før vi lar den gå over i vinterdvale, må vi se til den en siste gang.
Wine makes all things possible – vin gjør alt mulig (Sitat: George R. R. Martin)
Jeg har lengtet hit siden jeg var her sist, da vi høstet druer og laget vin. Det er nå månedskiftet november-desember. Det er den tida på året som kan være ganske grå, både her og der. Men denne gangen blir det slettes ikke som forventet.
LES MER: VINHØSTEN 2019 – DE VAKRESTE DRUER
Varm sol i november
Allerede da vi går av flyet i Roma, kjenner vi det. Dunjakka må av. Vel framme på vingården som ligger noen hundre meter over havet, er vi ved å skynde oss til å sette på varmen. Men det er ikke kaldt, verken ute eller inne.
Gresset er grønt, bladene på vinstokkene og på mange av trærne rundt, glitrer i gyllent gull.
Det er så godt å kjenne sola igjen, etter flere uker med regn i Norge. Det er et behagelig vær, både å være og jobbe i.
Vin og bunnfall
Det er uansett ikke ferie vi skal ha disse dagene, vi skal se til den nye vinen. Den som står på fat inne i vinkjelleren.
The wine of youth does not always clear with advancing years; sometimes it grows turbid – Vin blir ikke alltid klarere med tid, noen ganger blir det til grums (Sitat: Carl Jung)
Det er flere uker siden vinen ble satt her, og i bunn av tønnene har det samlet seg opp «bunnfall» – rester av fruktkjøtt og drueskall, samt sedimenter fra gjæringen som har falt til bunnen. Vinen pumpes over fra ett fat til ett annet. Bunnfallet helles ut i vinmarken, manuelt.
Bunnfall kan gi preg på vinen, både positivt og negativt. Vår erfaring er at om den står for lenge med et tykt bunnfall, er ikke det til det beste. Vinene kan forbli uklar og bli mindre fruktige om vi ikke fjerner det.
Se på dette tykke bunnfallet som er i bunnen av rødvinstankene. Vakker farge, men en seig væske som minner lite om vin.
Det har regnet en del også her i det siste. Men frostnettene har uteblitt. Det er frodig og fortsatt blomstrer det både i gresset mellom vinrankene og i beddene.
På finværsdagene vi har nå, med over 15 varmegrader, og uten vind, inntas både lunsjen og vinen utendørs. Men sola er lav og dagene korte.
Likevel, vi sitter ute til skumringen og smaker for første gang på årets nye vin. Så fruktig og frisk. Et nydelig utgangspunkt. Den er så fersk og minner litt om den franske Beaujolais nouveau, som i Italia kalles Vino Novello.
LES MER: BEAUJOLAIS NOUVEAU 2019
Arrivederci (på gjensyn), kjære Italia og vin. Vi sees igjen på nyåret, da du skal pumpes over på nye fat, for fortsatt blir det nok mer bunnfall.
Nella botte piccola c’è il vino buono – I små tønner er det god vin. (Italiensk ordtak fra Toscana)
Italia sent i november er slettes ikke å forakte. Kanskje vi sees her en dag, og smaker årets vin?