Skip to main content

Kvaliteten på oransjevin øker. Disse vinene er verdt et forsøk, også om du er en skeptiker.

– I år må vi lage mer oransjevin, sa jeg til mannen min da vi nylig høstet. Hvitvinsdruer med skall og stilk rett opp i gjæringsfatet. Ingen sulfat, for det vil drepe den naturlige gjæren på druene.

Vi snakker type natur(lig) vin. Høres risky ut, ikke sant? Vel, dagen derpå kan jeg høre at det bruser i fatet. Fermenteringen er allerede i gang.

«Jo, jeg har prøvd en oransjevin, men jeg fant ut at det ikke var noe for meg». Dette har jeg hørt mange ganger, og sikkert også sagt det selv en gang. For de første jeg smakte, luktet underlig.

Selv husker jeg vinen til Pierluigi (som vi kjøpte vår lille vingård i Italia fra). Han laget den mer som en oransjevin, slik faren hadde gjort før ham og andre før ham igjen, i generasjoner.

Utfordringen var at jeg ikke likte den særlig godt. Den smakte ofte veldig konsentrert og litt oksidert.

Interessen for oransjevin og kvaliteten på den øker, og nylig fikk vi en hel rekke inn i basis. Disse vinene er verdt et kjøp.

Lys og klar. Det er gjerne slik vi tenker at en hvitvin skal være.

Så da jeg skulle begynne å lage hvitvin, droppet jeg skallkontakten, slik at den ble lys i fargen og lettere i aroma.

Men de siste årene har det skjedd noe. Det har kommet oransjeviner på polet som har gitt meg uforglemmelige, fine smaksopplevelser. Og jeg har forsøkt lage det selv. Resultatet har vært over all forventning! Gjester som har besøkt gården har gitt oss ros. Utfordringen er at vi kun har laget små kvanta.

 

Interessen for oransjevin og kvaliteten på den øker, og nylig fikk vi en hel rekke inn i basis. Disse vinene er verdt et kjøp.

Oransjevin: Druer med skall og litt ekstra presset drueskall settes til gjæring i en ståltank i vår vinkjeller.

 

Hvitvin på rødvinsmetoden

De fleste hvitviner i dag har lite eller ingenskallkontakt. Druene høstes, knuses og presses like etter (saften separeres fra skallet). Vi er vandt til at de er klare, lysegrønne eller noe gylne i fargen.

Rødvin gjæres stort sett med skallet på (om den ikke skal bli til rosévin), for det er som kjent i skallet at fargen og tanniner sitter.

Interessen for oransjevin og kvaliteten på den øker, og nylig fikk vi en hel rekke inn i basis. Disse vinene er verdt et kjøp.

Oransjevin her laget på mine grønne druer ved siden av rødvin laget på blå druer. Begge har like lang skallkontakt.

Oransjevin er laget på grønne druer, og gjærer med skallet. Det gir dem mer aroma og tørrere i smak på grunn av uttrekk av tanniner i skallet, men også fra stilken som kan bli med under fermentering. Altså tilnærmet lik rødvin.

Dessuten, oransjevin blir ofte til uten å tilsette gjær, men med villgjær fra skallet på druene, noe som gir dem personlighet, men det kan også innby til mindre attraktive gjærsopper. Dessuten er noen av dem laget i en «oksidativ stil», mens generelt er vi vandt til hvitviner som har minst mulig oksygen.

Noen digger denne stilen, andre ikke. Men du, har du forsøkt, men ristet på hodet, prøv igjen! Det har skjedd en liten revolusjon på feltet.

Og når du kommer over en god oransjevin-opplevelse, vet du at dette ville du ikke vært foruten.

Eldgammel tradisjon

Oransjevin er nok egentlig den opprinnelige hvitvinen, slik de fleste har laget den gjennom historien.

Det er ikke bare Pierlugi og vinbøndene i Italia som har gjort det.

En tradisjonell vinkjeller i Georgia, der leirkrukker med most og drueskall, gjæres nedgravd i groper i bakken.

I Georgia, som anslås som vinens vugge, med vinproduksjon i hele 8000 år, lager de fortsatt vin på leirkrukker (qvevri) og lar druene gjøre med skallet på, uansett farge på druene.

Naturlig anti-oksidant

Tanninene fra skallkontakten kan gjøre vinen mer holdbar ved at de beskytter mot oksidering og bakterier.

Du har sikkert hørt at antioksidantene i vin er sunt for deg. Vel, i vin de kommer fra tanniner.

På samme måte som de beskytter cellene våre mot «oksidativ skade», gjør de det samme med vin.

Tidligere hadde de ikke tilsetningstoffer, som sulfitter, for å påse at vinen ikke ble til eddik, dermed fungerte tanninene fra skallkontakten som et naturlig forsvar.

LES MER: TANNINER I VIN 

Oransjeviner er i dag også ofte økologiske, biodynamiske, ufiltrerte og en del også uten noen av de over 60 tilsetningstoffene som er tillatt i vin.

LES MER: HVA ER DET MED NATURVIN?

Supre matviner

Kompleksiteten i aromaer og tørrheten fra tanniner gjør oransjeviner ofte til ideelle matviner. HUSK: Kraftige viner til kraftig mat. 

Vegetar-retter nevnes ofte, modne oster – og her i Norge – får fler og fler øynene opp for oransjevin til den heller lite vinvennlige retten: får-i-kål.

Interessen for oransjevin og kvaliteten på den øker, og nylig fikk vi en hel rekke inn i basis. Disse vinene er verdt et kjøp.

Egenprodusert oransjevin. Foto: Vibeke Glosli.

Selv har jeg begynt å like oransjevin, og takket være positive tilbakemeldinger fra dem som har forsøkt vår egenproduserte (vel, det kan være at noen ikke likte den, men de holdt det for seg selv..) , fortsetter vi å lage noe på gården i Italia.

Til deg som er i Norge. Det finnes mye godt å velge blant, både for deg som er nykommer og viderekommende i vinstilen.

Her er noen forslag til oransjevin du får kjøpt på Vinmonpolet:

Heinrich Naked Orange, Weinland, Østerrike. Kr 229,90. Ny årgang. Bestilling, inne på svært mange pol

Heinrich Jung lager naturlige viner som imponerer meg.

Aromatisk og tiltalende med aroma av muskat, nyper og appelsinskall. Tørr og saftig. Ren og mineralsk med en del blomst på lengde.

Til grillet fisk og lyst kjøtt, eller som en terrassevin med litt snacks.

Druer: Grauburgunder, Weissburgunder, Chardonnay, Muscat og Traminer. 87 poeng. Økologisk, biodynamisk og vegansk.

Lyrarakis Assyrtiko Vidiano Orange 2024, Kreta, Hellas. Kr 229,90. Bestilling

Det har kommet mye spennende fra Hellas de siste årene og nylig denne oransjevinen.

Lukter gule plommer, appelsinskall, smørblomst og kamfer. Fint saltpreg og flere lag med smak med tropisk frukt. Tørr, fin fylde og syre.
Lett å forholde seg til og like.

Druer: 50 % Vidiano og 50 % Assyrtiko. 87 poeng.

Nanni Torrontes Skin Contact 2022, Salta, Argentina. Kr 219 (basis)

Torrontes en aromatisk drue i seg selv, legg til til skallkontakt under gjæringen – denne har fått hele 25 dager, og dette blir mye.

Gyllen i farge. Floral inngang med både gule og hvite blomster. En aldri så liten eksplosjon i smak med flere tropiske frukter.Tørr og sitter fint. Saftig med honning, sitruskall og mye mer.

Jeg syns denne er morsom og smakfull, mens noen syns dette blir for sært og oldsomt.

Matvennlig til svin indrefileet, lam eller gode retter med grønnsaker. PS: For tiden står den som utsolgt, men inne på mange butikker

Druer: 100 % Torrontes. 87 poeng.  Økologisk.

Koncho Kisi Qvevri 2023, Kakheti, Georgia.Kr 239 (basis)

Vi kommer ikke utenom Georgia – de har fått oransjevin på UNESCOs verdensarvliste.

Laget på de tradisjonelle leirkrukkene qvevri og har fått to måneders skallkontakt, derav oransjevin-kategorien.

Litt forsiktig inngang. Deretter kommer det både appelsinskall, nøtter og tørket frukt. Tørr med fint skallpreg. Saftig og mer fruktig i smak med en del gule plommer.

Fint dette og har du ikke prøvd oransjevin før, eller vin fra Georgia – er dette en snill oransjevin å begynne med.  Fårikålvin.

Druer: Kisi. 87 poeng.

Movia Sivi Pinot Ambra 2020, Slovenia. Kr 300 (Bestilling, inne på noen pol)

Slovenia er et annet land som lager en del bra oransjevin.

Innbydende med nyper, sitrus, blomster og litt tropisk frukt. Lett tanninbitt. Tørr. Snasen i smak og legger seg så pent i munnen. God konsentrasjon og lengde med litt salt.

Tre uker skallkontakt og deretter 8 måneder på barrique. En flott og lagringsvennlig oransjevin.

Druer: 100 % Pinot Griego. 88 poeng. Økologisk.

Radikon Slatnik Bianco 2019, Friuli-Venezia Giulia, Italia. Kr 400 (Bestilling, inne på noen pol) 

Vi må jo ha med en italiener også. Den koster litt, og det er litt gjengs for gode oransjeviner.

Svært konsentrert med gul, moden frukt, sitrus og blomst. Brer seg godt ut i smak og sitter som støpt. Forfriskende etterhvert med noe salt.

En kul vin.

10 dagers skallkontakt.

Druer: 80 % Chardonnay og 30 % Tocai Friulano. 89 poeng. Vegansk. Naturvin.

Foradori Fontanasanta Nosiola 2023, Dolomiti, Italia. Kr 477,90

Lang skallkontakt i amfora, men er lys i farge. Nosiola er en gammel Trentino-drue som Elisabetta Foradori har ivaretatt.

Aromatisk i duft og smak med plommer, aprikos, honning og ingefær. Lett tørrhet fra skallkontakten. Brer seg fint ut i smak. Blir mer mineralsk med tid og kan få mer preg av salt, sitrus og krydder.

Rett og slett en nydelig vin! Mer om vinmakeren kan du lese HER. 

Druer: 100 % Nosiola. 90 poeng. Biodynamisk, økologisk og vegansk.

 

Hva sier du? Er du klar for en oransjevin?

Dette innlegget er en oppdatert versjon av et tidligere publisert innlegg. 

Legg igjen en kommentar