Det ser ut som det skal ved første øyekast på vingården. Vinranker med grønne blader, omgitt av røde valmuer. Men så når jeg går nærmere ser jeg det som får tårene til å renne. Det mangler druer.
De bittesmå skuddene som dukket opp på vinstokkene i april er døde. SLIK SÅ SKUDDENE UT. En usedvanlig frost kastet seg over området sent i april. De skjøre skuddene gikk tapt. Det er de røde som er hardest rammet, de druene som lager vår kanskje beste vin.
Frostskader på røde Sangiovese-druer.
Den grønne veksten er fra skuddene etter beskjæringen i vinter, de som var ment for neste års druer. De vokser, men gir nok ikke druer i år.
Ikke rødvin – men hvitvin
Det er et lyspunkt. Mange av de hvite druene, som gikk i skudd litt senere, ser ut til å ha klart seg. Små drueklaser som venter på å blomstre henger mellom bladene og forteller at dette faktisk er en vingård.
Hvite druer (Trebbiano) som har overlevd frosten.
Men tårene fortsetter å presse på. Det er ikke bare druer som mangler. Kirsebær og morelltrærne skulle bugnet nå med røde, søte bær. Det er ikke et eneste bær i sikte. Det er heller ikke tegn til plommer, aprikos eller fersken. Selv fikenene henger inntørket etter frostsangrepet. Heldigvis gir de frukt enda en gang i løpet av sommeren. Pærene og noen epletrær derimot har små kart.
En katastrofe for naboene
Jeg er ikke den eneste som er rammet. Frosten har ødelagt druer og frukt i hele området. Det er er kritisk for naboene som driver profesjonelt. Heldigvis er jeg ikke avhengig av inntekter fra det vi produserer på gården.
Ikke i manns minne har en slik sen frost ødelagt avlingene slik som i år, forteller lokale meg. Jeg krysser fingrene for at en sen og hard vårfrost ikke gjentar seg neste år.
Vingården i Acquapendente i Italia.
Lite, men god vin?
For druene som henger igjen ser det lovende ut. En varm mai gir god vekst og forhåpentligvis holder varmen seg. For ennå skal druene blomstre og pollineres. Jeg forsøker ikke å se på de røde druene, men fokusere på de hvite og tenke på de oppmuntrende orden fra en venn «Færre druer gir nok bedre vin».
Sprøyte vinranker på vingården i Acquapendente, Italia.
Druene som er her skal passes godt på, og ja, jeg velger å la vår gode venn hjelpe oss med å sprøyte også i år slik at de få druene som er faktisk klarer seg mot andre farer som lurer, slik som insekter og meldugg, og at de kan høstes i oktober. Se her om hvorfor vi sprøyter.
Jeg velger å snu meg mot sola som skinner fra skyfri himmel og nyte synet av valmuer i blomst, duften av jasminblomstrer og fuglene som kvitrer, og ikke minst de edle vindråpene fra tidligere vinår som fortsatt står på fat og flaske her på min vingård i Italia.
Kjære deg, Anne – dette var trist lesning. Vet jo du var spent etter påskens kuldegrader – men fortsatt positiv til at de små, skjøre knoppene ville klare seg.
Enda godt du snur deg mot solen, nyter de vakre valmuene og ser lyst på hvitvinen!
❤
En katastrofe for hele området! 😢
Dette var veldig trist. «Trøst» for deg at du ikke er avhengig av inntektene, men forferdelig for de vinbøndene som lever av produksjonen. Håper de har andre «føtter» å stå på, f.eks. agriturismo- inntekter. Akkurat slike katastrofer var vel det som i sin tid skjøt fart i agriturismoindustrien . Håper nå at trebbianoen vil gi deg og andre i området super hvitvin.
Tusen takk, Merete!!
Uff, leser at den samme frostnatta havarerte mye av druene i Frankrike etc.. Hadde det lignende ifjor, epleblomstringen forsvant i en stormnatt, men bit tennene sammen
Takk så mye for oppmuntrende ord:-) Ja, naturen er skjør!