Eventyrlig vinkurs

Lidenskapen for vin finnes over hele landet. Å dele vinglade og få holde vinkurs på ulike småsteder er utrolig givende selv om jeg må reise langt. Her er en historie fra et eventyrlig vinkurs i en bygd i nord med 2400 innbyggere.

Ute danser snøfnuggende en heftig dans med vinden som fyker ned fra de bratte fjellene. Inne er stemningen økende. Sansene er årvåkne.

Hva lukter dere, spør jeg.

– Snøsmelting, fjøs, lær, kirsebær, hav og sommer, er blant det som kommer fra de 30 vinglade kvinnene og mennene  i alderen 20 til 70-årene inne på Vinbanken.

Jeg holder vinkurs på Setermoens eneste vinbar. Det er eieren, Anja Renee Verdal og hennes lidenskap for å dele vinglede og gi lokalbefolkningen et unikt tilbud som har ført meg hit.

Jeg var litt forundret da invitasjonen kom for dette er et sted mest kjent for hjørnesteinsbedriften og rekruttskolen, Forsvaret. I gatene går grønnkledde unge mennesker, og for meg er oppsiktsvekkende mange av dem unge damer.

En telefonkiosk lyser opp i gata. Den fungerer for øvrig også som et lite bibliotek. Jeg er turist i eget land og knipser i vei.

Stedets eneste overnattingssted gir meg også nye opplevelser. Det er fullt av troll og utstoppede, utrydningstuede dyrearter – og en restaurant som serverer middag fram til klokka 18: mølje med skrei, lever og rogn badet i hvitløk og bacon. Til drikke serveres det et glass svært så eiket Chardonnay, fylt til randen.

Men inne på Vinbanken har vi reist ut i verden, langt fra fjellene i Troms. Jeg har med noen av mine italienske favoritter. Bobler, hvitvin og rødvin laget på ulike druer. Anja hjelper meg med å helle opp i glassene, og serverer små og store fjøler med både kort- og langreiste oster og skinker. Gleden sprer seg i lokalet.

Samtalene går så fint ved bordene, uansett alder. Noen kan mye, andre litt, men de har funnet et felleskap i interesse for vin og mat.

Det er først neste morgen da sola står opp at jeg ser dem, de majestetiske fjellene som ga melodi til snøfnuggene kvelden før.

Jeg sender en bildemelding til Anja og takker for et eventyrlig vinkurs, oppglødd etter alle fine tilbakemeldinger fra vinkursdeltakerne og de mange inntrykkene.

– Du er heldig som får se dette, for sola kom først tilbake for en uke siden, svarer Anja som spør om jeg ikke snart kan komme tilbake.

På flyet tilbake til Oslo sitter jeg ved siden av en ung jente som skal på vinterferie på Østlandet. Drømmen hennes er å flytte sør og få en jobb der. Jeg forteller om meg selv, at jeg er journalist og jobber med vin og har en liten vingård i Italia.

– Man kan vel si at du lever drømmen, spør hun.

– Ja, det gjør jeg. Det kan du også, svarer jeg og fortsetter å snakke både til henne og meg selv.

Du må bare sette målene høyt nok. Er du fornøyd med å bare få en jobb og et hjem, så får du nok det. Men om du setter som mål å ha et spennende liv og jobb, så er muligheten større for at du får det.

Jeg ser ut av vinduet i flyet og kjenner meg bare så utrolig heldig og fortryllet, fra et eventyrlig vinkurs og møte med en ny del av mitt eget land og nye, fine folk.

Takk, Anja for at du inviterte meg. Jeg kommer gjerne igjen. Neste gang tar jeg kanskje med skia.

LES MER: HAR DU LYST TIL Å TA ET VINKURS MED MEG?