Hver innhøsting er spennende, men vinhøsten 2020 er det på en ny måte. Har druene klart seg, og vil vi i det hele tatt klare å høste dem?
Da flyet fra Oslo med mellomlanding i Frankfurt, lander på Fuimicino-flyplassen ved Roma, pisker regnet på ruta. Det er ikke ideelt vær for innhøsting, og i år er det kun mannen min og jeg.
Men jeg kjenner gleden spre seg i kroppen. Det går opp for meg at vinhøsten 2020 faktisk kan skje. Spørsmålene var mange før avreise: går flyet, blir vi smittet før vi drar, eller befinner vi oss på et sted der andre er smittet slik at vi må i karantene?

Vingården ligger tre kilometer fra landsbyen Acquapendente. Spenningen øker etter som vi nærmer oss.
Heldigvis er det blått i horisonten, og like etter da vi sitter i leiebilen og kjører nordover i Lazio, kommer sola fram bak skyene.
Jeg åpner forsiktig porten inn til vingården og tør nesten ikke se bort på vinstokkene. De står der og skinner i den lave høstsola med druer i blå-lilla og gul-grønt.

Grønne og blå druer henger side om side.
Regn rett før eller under innhøsting, er risikabelt. Sukkeret i druene faller, og er regndråpene harde, kan de modne druene sprekke. Tørker de ikke opp snarlig, kan de søte druene fort bli et eldorado for veps og insekter, eller bli angrepet av uønsket meldugg som gjør at druene råtner på stilk.
– Det kan da ikke være at druene er som i fjor, spør jeg meg selv.
LES MER: VINHØSTEN 2019 – DE VAKRESTE DRUER
Er druene modne?
Neste morgen, sjekker jeg sukkeret i druene. De blå har modnet godt, og er klare til innhøsting. De grønne kan godt vente litt lenger.
Planen er å bruke den første dagen til å klargjøre innhøsting. Dette er en stor del av jobben. Plukkebøtter, gjæringsfat, presse og maskinen som moser druene og separerer bort stilkene skal tas fram, vaskes og tørkes.

Det tar noen timer å vaske alt utstyret før innhøsting.
Uventet hjelp
Men samme morgen, melder en italiensk venn seg til tjeneste. Han har et par fridager fra jobb.
Da er det bare å framskynde arbeidet, for vi trenger hjelp. Den første dagen er vi tre menn, og en dame (meg).

Bjørn Roger, Stefano og Pierlugi med noen av årets blå druer.
Vanligvis er innhøstingen populær, men med ti-dagers karantene ved hjemkost og regjeringens reisefraråd, er verken familie, venner eller andre fra Norge med oss under vinhøsten 2020.
Heller ikke sønnen vår kommer i år, til tross for at det er skolehøstferie. Han har vært med på å høste druer og lage vin hvert eneste år, og er gjerne den som lærer opp andre.

Umiddelbart etter innhøsting, går druene i maskinen som knuser druene og sorterer bort stilkene.
Færre, men fine rødvinsdruer
Det viser seg at plukkejobben på rødvinsdruene går unna. Druene har ikke tatt skade av regnet, og de er færre enn i fjor.
Mindre druer, melder også naboene om. Det har vært en varm og tørr sommer. Samtidig har jeg selv sørget for at en del av druene ble klippet bort i august.
Det var da jeg følte jeg «snek meg alene til Italia», som familien også gjorde i juni, da vi ikke hadde vært på vingården siden i januar.
LES MER: REISEN TIL VINGÅRDEN

Det er en sann glede å høste årets blå druer. Her er jeg med en klase Sangiovese grosso.
Vinhøsten 2020 – sol før regn
Sola skinner og temperaturen ligger på rundt 23 grader. Det er et perfekt vær for å høste. Men oktober er årets første høstmåned, med variert vær, og finværet skal kun vare noen dager før regnet kommer tilbake, ifølge meteorologene.
Det er bare å gå på videre neste morgen, selv om de grønne druene nok kunne hatt noe høyere sukker. Og denne dagen får vi også hjelp av vår norske venn som bor her i Italia.

Takknemlig over å ha Remi Arnesen fraCasaremi til å bistå med innhøstingen.
Mer jobb med de grønne
Det er mest hvitvinsdruer, så jobben med å plukke dem tar mye lengre tid. I tillegg, er ikke alle klasene av like god kvalitet som de blå. Vi sorterer bort råtne og sprukne druer underveis, mens vi høster.

Vi har druer på flere felt på vingården.
I tillegg, innebærer jobben på innhøstingsdagen mer arbeid. Druene skal ikke bare knuses, de skal også presses samme dag.
Det blir noen intense dager, og vi klarer å få alle druene i hus. Det verker i rygg og i muskler jeg sjelden bruker. Vidunderlig er det da at vår venninne Fiorella lager lunsj denne dagen.

Lunsj under årets innhøsting. Pasta, villsvin og kake, samt vår vin fra forrige vinhøst.
Følelsen av takknemlighet tar igjen over. Det er nesten ikke til å tro at vi i det hele tatt kom oss hit denne vinhøsten 2020, og at druer er i ferd med å bli til vin.

Drueskall og stilk fungerer som gjødsel mellom vinrankene.
Igjen skal alt vaskes, bøtter, kvern og maskiner.
Vi er så vidt ferdig, før vi rigger til et digitalt vinkurs på tunet. Med meg fra Norge har jeg to viner som er laget på samme druer vi akkurat har høstet.

Digitalt vinkurs fra vingården 2. oktober.
Vi smaker to italienske viner, deriblant en hvitvin, og tar turen innom Umbria til han som har laget den, og hører om hvordan innhøstingen der har gått, og jeg forteller om de siste dagenes arbeid på vingården her i Lazio.

Rundt førti personer logger seg på fra ulike steder i Norge. Slik ser det ut på skjermen.
Vi skåler for vinhøsten 2020. Forhåpentligvis blir i alle fall vinen god, i dette underlige året som har påvirket og begrenset så mange av oss.
Neste morgen bøtter det ned med enorme mengder regn. Men druene er i vinkjelleren på fat, og de bruser og det lukter gjær. Alt er som det skal være!
Erfaringen min er: Velger du å ikke bare drømme, men følge drømmen, så skjer fine ting underveis!
Det var så herlig og få sett hvordan dere har det på vingården. Jammen meg har dere vært flinke, som klarte dette før regnet kom tilbake .
Gode viner, takk til deg og din mann 🌹🍷🇳🇴
Fantastisk ! Dere er jammen flinke ! FOR et rikt liv dere har der nede ! Og du er så flink til å skrive, alt blir så levende. Ha det godt videre i denFne rare tiden vi lever i !