Innhøsting av hvitvinsdruer 2022 er årets vakreste, men også tyngste dag. Takket være gode venner og en setning kom vi i havn.
Hanen til naboen er i gang samtidig som morgenlyset skinner gjennom skoddene. Jeg spretter opp. Denne dagen har jeg ventet på i et helt år.
Etter en tørr og varm sommer, kom høstregnet tidlig i år. Vi rakk så vidt å få rødvinsdruene i hus, før det bøttet ned i en hel uke.
De grønne druene ventet tålmodig, som vi. Men ikke alle klarte all fuktigheten. En og annen drue på klassene var blitt morkne.
Endelig klarnet himmelen opp og værvarselet meldte sol hele uka. Det var bare å sette i gang med innhøsting av hvitvinsdruer. Men vi har en annen utfordring.

Gården er klar for innhøsting av hvitvinsdruer.
Det er mange som har meldt seg til årets innhøsting, men den har vært vanskelig å planlegge. Vi har ingen norske gjester på besøk, og vi må ty til italienske venner.
Hva skulle man gjort uten venner?
Den første som kjører inn porten er vår venn og hjelper gjennom hele vinåret, Pierluigi. Deretter kommer min venninne Roberta, etterfulgt av vår kamerat Stefano. Sistnevnte har tatt en feriedag fra jobben for å hjelpe til med innhøsting av hvitvinsdruer.
Plukkebøtter er vasket og står til tørk, som druene. Først når sola har fått skinne på dem, tørker de opp. Vi setter i gang raskt. Druene er mange og vi er få. Det er en lang dag i vente.

Innhøstingsklare druer.
Stemningen er lystig. Vi skravler og ler mens vi plukker, renser og samler druene i bøtter. De er ikke så ille som vi fryktet, men det tar tid.
Meditativt arbeid
Jeg henter litt kjeks og kaldt vann til den lille gjengen, som gledelig tar i mot. Og jeg spør Roberta om hun begynner å bli sliten.
– Det er jo så vakkert her, og vi er ute i frisk luft. Innhøstingen er som meditasjon. Det er godt bare å konsentrere seg om jobben, og slippe å tenke på annet, smiler Roberta.
Hun hjalp oss også med å høste de røde druene. Men da var vi flere, og druene færre. Jeg tør ikke helt fortelle henne hvor mye mer arbeid det er med innhøsting av hvitvinsdruer, men krysser fingre for at hun holder ut.
Etter hvert er alle bøttene fylt opp, og vi begynner å knuse druene før mosten pumpes over i gjæringsfat.

Druene knuses og presses samme dag som de høstes.
Alt må vaskes på nytt, for det er fortsatt rader og felt å høste. Det er ikke en sky på himmelen og sola varmer.
Det er oktober, likevel er det godt over 20 grader i skyggen, i sola føles det som langt varmere.
Er det ikke snart lunsj?
Fiorella har ankommet for å lage lunsj. Hun har fyrt opp grillen med ved, gamle vinstokker og oliventrær. Det romler i magen da jeg kjenner duften.
Vi har ikke tid til å spise ennå. Det beste er å få druene plukket før sola er på sitt høyeste. Ryggen begynner å verke, svetten renner og jeg kjenner at jeg er i ferd med å bli ganske svimmel.

En glede å høste druer, selv om det er tungt.
Det syntes også på de andre. Vi har sluttet å prate, og eneste lyden er nå fuglekvitter og spraking fra grillen.
Romantikk eller slit?
– Du vet, jeg har et inntrykk av at folk tenker innhøsting av druer er romantisk. Mange som spør om å få bidra, sier jeg til Stefano.
Jeg vet at han foretrekker å hjelpe til i vinkjelleren under innhøstingen, en viktig og tung jobb. Men i år må han også bidra med å plukke druer om vi skal få laget vin.

Stefano og Roberta er våre uvurderlige hjelpere under årets innhøsting av druer.
Likevel, gir han meg et svar som betyr alt akkurat da.
– Men Anne, dette er jo romantisk!
Den setningen gir rett og slett glede, og ny energi. Tenk om han hadde svart – ja, dette er fryktelig tungt og spesielt i år, som jo er sant.
Hele meg fylles meg takknemlighet. Jeg klarer å fullføre de siste radene, før vi setter oss til bords.
– Det gjenstår et felt med innhøsting av hvitvinsdruer, men det tar vi etter lunsj, sier jeg til de andre – vel vitende om at det også er mer jobb, og at i morgen er vi alle ganske mørbanket.

Endelig lunsj for årets plukketeam.
Pasta, grillmat og grønnsaker. Det smaker så godt! På bordet står husets vin fra tidligere innhøstinger. Hvitvinen er fra 2013. Jeg vet ikke om den har holdt seg. Men det har den, som rødvinen fra 2012.
– Tenke seg til at vi kan lage så god vin og som kan lagres.
Vi skravler og ler igjen, alle sammen. En sterk espresso og litt kake som Fiorella har laget, og så setter vi i gang igjen.
Radene og druene er mange på vår nederste vinmark. Her er det også en del druer som er preget av at de burde vært høstet før regnet. Rensing av klaser før de legges opp i bøttene er seig. Jeg har mest lyst til å la dem henge, og ber de andre om å gjøre det. Men de går på.

Vi gir oss ikke før etter at himmelen har flammet opp i rød-oransje farger, og månen gir oss litt kveldslys.
Da endelig alle de grønne druene er høstet og blitt til most, gjenstår det ikke bare vasking av kar og utstyr. De blå druene som har gjæret med skallet på er blitt til rødvin, og må presses og settes på nye fat.
Seige av druerester går vi sjanglende inn etter at mørket har senket seg. Mannen min og jeg er enige om at årets innhøsting av hvitvinsdruer var i overkant mye jobb på en dag, og at vi neste år enten må ha flere folk eller ta det over flere dager. Men vi konkluderer:
Det er årets vakreste, dog mest slitsomme dag. Og ja, Stefano – Det er romantisk å høste druer!
Takk, blir rørt som alltid over dine ord og beskrivelser i en hektisk innhøstning, i kampen med værguder og menneskekropper…. og romatikken som gulerot for å komme helt i mål! Gratulerer, fantastisk jobbing! Klem mamma!
Så fint dere har det, og såå FLINKE dere er👍🥰!
Mange takk! 🙂
Utrolig kult å satse så mye!
Takk 🙂