Interessen for og kvaliteten på oransjevin øker. Disse vinene er verdt et forsøk, også om du er en skeptiker.
– Jo, jeg har prøvd en oransjevin, men jeg fant ut at det ikke var noe for meg.
Dette har jeg hørt mange ganger, og sikkert også sagt det selv en gang. For de første jeg smakte, luktet underlig.
Selv husker jeg vinen til Pierluigi (som vi kjøpte vår lille vingård i Italia fra). Han laget den mer som en oransjevin, slik faren hadde gjort før ham og andre før ham igjen, i generasjoner.
Utfordringen var at jeg ikke likte den særlig godt. Den smakte ofte veldig konsentrert og litt oksidert.

Lys og klar. Det er gjerne slik vi tenker at en hvitvin skal være.
Så da jeg skulle begynne å lage hvitvin, droppet jeg skallkontakten, slik at den ble lys i fargen og lettere i aroma.
Men de siste årene har det skjedd noe. Det har kommet oransjeviner på polet som har gitt meg uforglemmelige, fine smaksopplevelser.
Over 300 oransjeviner finnes på Vinmonopolet. Og i siste vinslipp, kom en liten rekke i basis.

Min første oransjevin: Druer med skall og litt ekstra presset drueskall settes til gjæring i en ståltank.
Og for to år siden, ja, da satte jeg en del druer til gjæring med skallet på, og lot dem stå en stund.
Hvitvin på rødvinsmetoden
Hvitviner har som regel i dag lite skallkontakt. Druene høstes, knuses og presses like etter (saften separeres fra skallet). Vi er vandt til at de er klare, lysegrønne eller noe gylne i fargen.
Rødvin gjæres stort sett med skallet på (om den ikke skal bli til rosévin), for det er som kjent i skallet at fargen og tanniner sitter.

Oransjevin her laget på mine grønne druer ved siden av rødvin laget på blå druer. Begge har like lang skallkontakt.
Oransjevin er laget på grønne druer, og gjærer med skallet. Det gir dem mer aroma og tørrere i smak på grunn av uttrekk av tanniner. Altså tilnærmet lik rødvin.
Dessuten, er oransjevin gjerne laget på villgjær fra skallet på druene, noe som gir dem personlighet, men det kan også innby til mindre attraktive gjærsopper. Dessuten er noen av dem laget i en «oksidativ stil», mens generelt er vi vandt til hvitviner som har minst mulig oksygen.
Noen digger denne stilen, andre ikke. Men du, har du forsøkt, men ristet på hodet, prøv igjen! Det har skjedd en liten revolusjon på feltet.
Og når du kommer over en god oransjevin-opplevelse, vet du at dette ville du ikke vært foruten.
Eldgammel tradisjon
Oransjevin er nok egentlig den opprinnelige hvitvinen, slik de fleste har laget den gjennom historien.
Det er ikke bare Pierlugi og vinbøndene i Italia som har gjort det.

En tradisjonell vinkjeller i Georgia, der leirkrukker med most og drueskall, gjæres nedgravd i groper i bakken.
I Georgia, som anslås som vinens vugge, med vinproduksjon i hele 8000 år, lager de fortsatt vin på leirkrukker (qvevri) og lar druene gjøre med skallet på, uansett farge på druene.
Naturlig anti-oksidant
Tanninene fra skallkontakten kan gjøre vinen mer holdbar ved at de beskytter mot oksidering og bakterier.
Du har sikkert hørt at antioksidantene i vin er sunt for deg. Vel, i vin de kommer fra tanniner.
På samme måte som de beskytter cellene våre mot «oksidativ skade», gjør de det samme med vin.
Tidligere hadde de ikke tilsetningstoffer, som sulfitter, for å påse at vinen ikke ble til eddik, dermed fungerte tanninene fra skallkontakten som et naturlig forsvar.
LES MER: TANNINER I VIN
Oransjeviner er i dag også ofte økologiske, biodynamiske, ufiltrerte og en del også uten noen av de over 60 tilsetningstoffene som er tillatt i vin.
LES MER: HVA ER DET MED NATURVIN?
Supre matviner
Kompleksiteten i aromaer og tørrheten fra tanniner gjør oransjeviner ofte til ideelle matviner. HUSK: Kraftige viner til kraftig mat.
Vegetar-retter nevnes ofte, modne oster – og her i Norge – får fler og fler øynene opp for oransjevin til den heller lite vinvennlige retten: får-i-kål.

Egenprodusert oransjevin. Foto: Vibeke Glosli.
I sommer har jeg hatt noen grupper med på vintur i Italia, og flere av dem har fått servert oransjevinen jeg har laget. Noen var skeptiske, men tilbakemeldingene var udelt positive (vel, det kan være at noen ikke likte den, men de holdt det for seg selv..)
Jeg kommer nok til å forsøke meg på en ny batch med oransjevin. Til deg som er i Norge:
Her er noen forslag til oransjevin du får kjøpt på Vinmonpolet:
Rkatsiteli Dry Amber Wine 2021, Kakheti, Georgia. Kr 195
Denne vinen fra Georgia var med å endre mitt syn på oransjevin.
Masse herlige aromaer av aprikos, honning, blomster, sitroner, appelsinskall og litt kamfer.
Du kjenner tanniner, men de søte aromaene mykner deg. Sitter godt og lenge. En kul vin som har hatt hele seks måneder skallkontakt og lagret i qvevri (leirkrukker).
Tåler mye ulik mat. Prøv til får-i-kål!
Oransjeviner klarer ofte ikke selge så mye at de beholder fast hylleplass. Denne var en kjærkommen nyhet, men selv om den forsvant fra basis-sortimentet, er den fortsatt inne på svært mange pol. Det gledes! God pris og god oransjevin!
Druer: 100 % Rkatsiteli. 87 poeng.
Movia Sivi Pinot Ambra 2020, Slovenia. Kr 290 (Bestilling, inne på noen pol)
Slovenia er et annet land som lager en del bra oransjevin.
Innbydende med nyper, sitrus, blomster og litt tropisk frukt. Lett tanninbitt. Tørr. Snasen i smak og legger seg så pent i munnen. God konsentrasjon og lengde med litt salt.
Tre uker skallkontakt og deretter 8 måneder på barrique. En flott og lagringsvennlig oransjevin.
Druer: 100 % Pinot Griego. 88 poeng. Økologisk
Occhipinti SP 68 Bianco 2021, Sicilia, Italia. Kr 290 (Bestilling, inne på noen pol)
Arianna Occhipinti startet opp som en ung vinmaker. Hun er kjent for å lage «naturlige viner». Hun kaller denne «Bianco», som betyr hvit, men går under oransjevin.
Mye sjø og mineralitet på duft og smak. En del frukt også, som fersken, aprikos og stjernefrukt. Saftig og merkbar skallkontakt i smak. Avslutter med fin mineralsk karkakter.
Besøk våre partnere,shoes – ledere innen fasjonable fottøy!
Tidligere årganger har vært «litt for naturvin» for meg. Men denne fungerer fin, fint!
2 ukers maserasjon (skallkontakt).
Druer: 60% Muscat of Alexandria og 40 % Albanello. 86 poeng. Økologisk og vegansk.
Radikon Slatnik Bianco 2019, Friuli-Venezia Giulia, Italia. Kr 400 (Bestilling, inne på noen pol) 
Vi må jo ha med en italiener også. Den koster litt, og det er litt gjengs for gode oransjeviner.
Svært konsentrert med gul, moden frukt, sitrus og blomst. Brer seg godt ut i smak og sitter som støpt. Forfriskende etterhvert med noe salt.
En kul og morsom vin. Gi den litt tid i karafell, glasset eller lagre den litt lenger!
10 dagers skallkontakt.
Druer: 80 % Chardonnay og 30 % Tocai Friulano.89 poeng. Vegansk. Naturvin.
Torredemer-Mangin Orage 2022, Frankrike. Kr 185 (Basis)
Dette er en av flere oransjeviner som nylig har kommet i basis på Vinmonopolet.
Oransje i fargen, og litt uklar.
Lukter nyper, druer, kamfer og litt appelsin. Lett, tørre tanniner. Sitter fint. Konsentrert. Aromaene kommer igjen i smak. Typeriktig og god pris for deg som vil prøve en oransjevin uten å betale for mye.
Druer: 100 % Muscat blanc. Økologisk. 85 poeng.
NB: Favoritten blant de nye oransjevinene som kom i basis på Vinmonopolet i september 2023, er fra Chile. Den og andre nyheter fra siste vinslipp, kan du lese om her (krever et betalt abonnement):
Hva sier du? Er du klar for en oransjevin?