Er du på jakt etter en egenartet rødvin og villig til å betale litt for den? Her er omtale av noen røde italienske vinperler, deriblant vår egen.
Det er alltid med en lett og lystig sverm av sommerfugler i magen at jeg låser meg inn porten på vingården i Lazio i Italia når jeg kommer fra Norge. Denne gangen er det gått lang tid – tre måneder – siden jeg var her sist og plukket druer, satt dem til å gjære og bli til vin.
I vinkjelleren på gården står noe av den ved siden av vin fra tidligere årganger. Det er fortsatt tidlig å konkludere hvordan 2024-årgangen er, men en liten titt, lukt og smak sier mye.
For første gang står også en del av innhøstingen er i vinkjelleren til en annen vinprodusent i kommunen. Dette har vært noe vi har tenkt på lenge. Flere forsøk på å gjøre om gården vår fra en vinmark til en «offisiell vingård» har ikke ført fram. Beskjeden har vært at gården er for liten og kostnadene vil være for store.

Vår italienske perle ligger helt nord i Lazio, tre kilometer sør for Toscana og med utsikt til fjellet Monte Amiata.
Vi har laget mange årganger her. Ikke all vin har innfridd, men flere har jeg drukket med glede, og noen har også vunnet priser. Utfordringen er at den kun er å få tak i på gården. Forespørslene om å få kjøpt dem i Norge er mange, men hvordan skal vi få til det?
Dersom druene derimot blir til vin i en vinkjeller hos en italiens registrert vinprodusent, er muligheten større.
Så denne gangen er første-smakingen av sist vinhøst ekstra spennende og jeg må ut av porten igjen for å gjøre det.

Lukter den nye vinen godt, og hva med smaken?
Det er mye som gjenstår. Vinen må selvsagt være god. Får vi til det når vi selv ikke har kontroll over alt?
Dersom vinen skal til Norge vil det også innebære kostnader. I tillegg til å finne en importør, må jeg betale for egen vin, samt transport, lager og ikke minst alle avgiftene, som på alkoholprosent og glass.
Hva er egentlig en vinflaske verdt, og hvor mye skal vi betale for den? Det ligger enormt mange timer bak, i vinmarken og i vinkjelleren.

Det mangler ikke på jobb på vingården selv om det er januar, og godt er det å få gjort litt arbeid ute.
De store vingården klarer å selge rimelig vin til 150 kroner for en flaske. Vinene kan være lett-drikkelige og lett-likelige, om enn ikke enestående. Men om vi gjør et regnestykke, får de som har laget den kun slanter for jobben.
På et spørsmål til noen av dere som er betalende medlemmer om hvilke viner dere vil høre mer om, svarte flesteparten «viner som er spesielle og de kan godt koste mer».
Det er de egenartete vinene jeg selv jakter på – og selvsagt må de smake godt. Noen ganger er perlene «rimelige», de fleste må vi betale mer for.
Noen har en høy prislapp fordi de kommer fra et prestisjefylt distrikt, eller har et navn som er det. Andre har levd på spaghetti med tomatsaus og knapt tatt ut ei krone i lønn mens de har eksperimentert, styrt unna sprøytemidler og oppkjøp med mål om å få fram det unike ved jordsmonn og druer – og et kunstnerisk resultat.
Denne gangen har jeg plukket ut noen røde italienske perler som har fått min oppmerksomhet de siste månedene på pressesmakinger. Alle er i bestilling, polets store skattkammer.

Første smaking av den nye vinen, både den røde og den hvite, fikk fram smilet.
Tilbake til egne viner fra 2024-årgangen? Det gjenstår å se om de virkelige blir italienske perler, men de var en sann glede å smake.
Gleder meg til du også skal smake. Først, anbefaler jeg disse.
Røde italienske vinperler på polet:
Foradori Granato 2019, Trentino-Alto Adige, Italia. Kr 610,90
- Elisabetta Foradori var bare 19 år gammel da hun i sin tid tok over vingården. Hun driver biodynamisk, har druer som er ukjente for de fleste av oss og hun klarer å få frem jordsmonnspreg på vinene.
- Jeg vet – prisen er høy, men den er en opplevelse. PS: Hun lager gode viner som koster litt mindre og mer enn denne.
- Utrolig innbydende. Svært delikat med lekre knuste røde bær og fin mineraliet. Salt lakris og blå blomster. Tørr med en snerten salt smak. Kjølig i stilen og så lang og godt. Rett og slett vakkert. Kan fint lagres i mange år.
- Druer: 100 % Teroldego. 93 poeng
- Terre Nere hadde som mål å lage «burgundstil viner» på en aktiv vulkan og med sicilianske druer. Vinene blir i dag fort utsolgt når de lanseres.
- Vinstokkene er gamle og vinmarkene har en beliggenhet på mellom 600 og 800 meter over havet.
- Kan vi kjenne duften av en vulkan i vin? Helt klart, mener jeg.
- Her strømmer det på med litt røyk over nydelig rød frukt. Tørr med silkemyke tanniner. Dyp. Flott balanse. Lett, langt og så godt! Kan fint lagres.
- Druer: 98 % Nerello Mascalese og 2 % Nerello Cappuccio. 91 poeng.
Cornelissen Susucaru Rosso 2023, Sicilia, ItaIia. Kr 319,90
- Vi er fortsatt på Sicilia. Vinmakeren, opprinnelig fra Belgia, slo seg ned som vinmaker på Etna for over 20 år siden da dette var en relativ uoppdaget vindistrikt. Det skulle vise seg i første omgang å være vrient. Vinene ble slett ikke som han ønsket. I dag er både området og vinene hans svært anerkjente.
- Frank Cornelissen er opptatt av å lage naturlige viner, de spontangjæres, og får minimalt, oftest null tilsatt svovel.
- Masse rød frukt og røde blomster. En del krydder/ jordsmonnspreg og røyk. PS: Ingen eikefat. En lekker og digg vin med en salt og lang avslutning.
- Kan lagres, men hold flaska unna sterkt lys!
- Druer: 90 % Nerello Mascalese, 7 % Nerello Cappuccio og 3 % Carricante. 90 poeng.
Ronchi di Cialla Schioppetino 2018, Friuli-Venezia Guili, Italia. Kr 449,90
- Takk og lov for at noen klarte å bevare den gamle og utrydningstruede Schioppetino. Det er en Italias mindre kjente druer og holder til helt nordøst på grensa til Slovenia.
- Men du har kanskje smakt den før? Selv har jeg fortalt deg et par ganger om en rimeligere som tidligere var i basis. Likte du den, så følg med nå.
- Her går vi et hakk opp, også i alder. Og denne viser at Schioppetino har et svært godt lagringspotensiale.
- Rene og pene aromaer strømmer ut av glasset. Syrlige rød frukt som rognebær, noe bjørnebær, roser, lakris og knust pepper. God konsentrasjon og struktur med en flott syre. Aner en kompleksitet og eleganse som nok vil komme enda bedre fram med noe mer tid. En flott vin!
- Druer: 100 % Schioppetino. 91 poeng.
Sardus Pater Is Solus Carignano del Sulcis 2021, Sardinia, Italia. Kr 199,90
- Sardinia er nok mest kjent for sine hvite strender og turkisblå. Men her lages også god vin.
- Møt en av øyas, eller den lille øya Sant Antioco som hører til, mest plantede rødvinsdrue, Carignano.
- Dette er en langt rimeligere vin.
- Vinen er fra et kooperativ, med mange små vinbønder som leverer druer til samme vinkjeller. Druene er fra de eldste vinstokkene .
- Godt med mørk frukt, tobakk, og noe stenpreg. Lett tørre tanniner. Rent og godt med kjøttfull frukt i smak med noe røyk (mineralitet) og tobakk på lengde. En artig og egenartet vin. Nam.
- Druer: 100 % Carignano. 87 poeng.
Dette var gode tips. Skal bestille et par av dem. Så håper jeg du får din vin også nordover. Har du også et godt tips på orangevin. Har smakt både italiensk, slovensk og georgisk. Men tar gjerne et par tips fra deg.
Så hyggelig å høre, Helge. Ja, det er absolutt spennende oransjeviner. Smakte Heinrich Graue Freyheit 2022 fra Østerrike nylig og den falt godt i smak. Varenummer: 8168101.
Wine Thieves Rkatsiteli Dry Amber Wine fra Georgia har du kanskje smakt?