Det er årets siste arbeidsøkt på vingården vår i Italia. Bli med meg inn og se høst blir til vinter på vingården.
Mannen min pleier å ta denne økta alene, eller har med seg en kamerat. Denne gangen ville jeg være med, for jeg har aldri vært her på denne tida av året før da høst blir til vinter på vingården.
Vi ankommer Italia med kveldsflyet fra Oslo til Roma. Det er stjerneklart og iskaldt da vi låser oss inn på vingården ved midnatt. 
Da vi våkner neste morgen er gården dekket av hvitt rim. Det er fortsatt en del blader igjen på vinrankene. De lyser opp i gule drakter mens morgensola er i ferd med å tine dem opp.
Årets siste roser holder seg så vidt. En og annen knupp forsøker å blomstre i vinterkulda.
De er hardføre, rosene. Det er også vinstokkene. Det er en underlig symbiose dette med roser og vinstokker. Som jeg har skrevet om før, er det en grunn til at vi og andre vinmakere har roser på enden av vinrankene. DET KAN DU LESE OM HER.
Inntil forrige uke var det mellom 15 og 20 grader C her på dagtid. Den første nattefrosten og vintertemperaturer kom samme natt som oss.
Inne er det også iskaldt. Vingården har stått tom i en måned nå. Resten av året sitter vi gjerne ute på kveldstid for å høre på villsvin og hjort som er ute på kveldstur mens vi håper på å se et stjerneskudd her så langt fra lysene fra storbyer. 
Nå inntas kun apertivo før solnedgang utendørs, deretter resten av kvelden foran peisen inne. Det tar enormt mange vedkubber å varme opp et gammelt stenhus. Heldigvis har vi nok ved og flere trær vi planlegger å felle disse dagene vi er her nå.
Men det er annet arbeid som er vel så viktig nå. Druene vi plukket i oktober, som ble satt til gjæring og deretter på tønner og tank, skal pumpes over på nye tanker.
Først tar vi en tur rundt på vingården for å se at alt er som det skal, og nyter fargene av høst, før vinden, kulda og regnet tar med seg det siste av løvet for i år. Det er unikt, som de andre av årets sesonger, å se at høst blir til vinter på vingården.
