Har du opplevd å lure på hvordan du skal klare å få gjort alt du bør? En vinmark med så mye jobb at jeg er bekymret for både druer og besøk står foran meg.
Det er mørkt, og godt over midnatt da jeg går ut av bilen for å åpne porten inn til vingården. Jeg må bruke krefter for å få den opp. Gress og grener fra en vinstokk i en vinmark like ved, har klatret inn i porten og gjør den tung.
Frontlysene på bilen lyser så vidt opp noe av gården. Det er bare to uker siden jeg var her sist, og klippet gresset, likevel ser det ut som om det ikke har vært folk her denne sesongen.
For mye av det vakre
Det er først ved daggry at jeg ser hvor mye det faktisk har vokst. Intense, røde tepper under vinstokkene – valmuene som var to-tre centimeter lange, har blitt en halvmeter i høyde. De har vokst seg opp og inn i plantene og når helt opp til de små drueblomstknuppene.
LES MER: VALMUER – TIL GLEDE OG BESVÆR
Det er så inderlig vakkert, men jeg kjenner at dette overhodet ikke er bra. Det er valmuene, og ikke vinstokkene som nyter godt av årets gjødsel, og nok en våt mai-måned.
LES MER: FOR MYE VANN FOR DRUER OG VINSTOKKER
Det må mer til enn en gressklipper
Selv veien inn til vingården og rundt på tomta prydes av høytvoksende gress og ville blomster. Jeg går i gang med gressklipperen for å komme meg rundt.
Jeg lurer på hvordan i all verden jeg skal klare å få gården til å se ut som den faktisk er i drift. For jeg har kun én dag på meg før jeg skal ta i mot gruppe som jeg skal være vinguide for de neste dagene, og jeg innser at dette klarer jeg ikke rydde opp i alene. Gressklipperen kommer til kort.
Må be om hjelp
Det er bare å tilkalle hjelp. Vår gode venn, Stefano har heldigvis turnusfri.
Det skal bli mange timer med jobb. Innimellom duren fra motoren, hører jeg ham stønne.
– Her har de fått vokse for mye og høyt, kommenterer ham.

Ukas helt er Stefano som tar den tunge jobben med å klippe bort valmuene i vinmarken.
Det er utrolig hva Stefano får til med kantklipperen. Jeg må faktisk passe på at han ikke tar bort alt, og ber ham la noen av valmuene langs kantene stå til dekor, selv om jeg vet at det innebærer mer jobb for meg når de snart er avblomstret.
Nå bør druene blomstre
Vinmarken åpner seg og de lysegrønne vekstene kommer fram. Årets frukt er fortsatt ennå ikke kommet i blomst. Forhåpentligvis, vil de det snart. Hvis ikke, kan det bli en sen innhøsting.
Etter en måned med svært mye regn, er sola endelig kommet fram og temperaturen ligger på nærmere 30 grader. Det er tid for blomstring, og forholdene de rette.
LES MER: DRUER I BLOMST.
Fornøyde gjester og vinbonde
Da gjestene kommer, er plassen for vinsmaking nyslått, og damene komplimenterer og kommenterer at det ser så velstelt ut. Jeg smiler fornøyd, men tenker, – de skulle bare visst.
Du vet, den følelsen av å skulle ta i mot gjester, spesielt de du aldri har truffet før, og det er rotete – vi vil jo helst at det skal være ryddig og rent, ikke sant?
Vel så viktig, er det å vite at vinstokkene har luft og at de slipper konkurrere med de røde valmuene.
Klar for neste økt
Nå venter jeg spent på resultatet fra eksamen i plantevernmidler, og håper at jeg får sertifikatet som gjør at vi kan kjøpe økologiske, sprøytemidler som ivaretar vinstokkene og druene.
Først, skal jeg tynne ut noen av grenene, fjerne overflødige skudd og blader. Det er en fornøyelig og nødvendig jobb, og ikke noe problem nå som vi har en polert vinmark.
Utrolig, men vi klarte det, som vi jo alltid gjør når vi står overfor utfordringer. Den egenskapen har vi mennesker. Er det ikke fint?
Skjønner denne fortvilelsen. Har hatt det sånn i flere år. Men ikke med vinmarker. Annet som jeg ikke får unna, pga sykdom. Håper det er bedre nå, Anne.
Ja, tenker at den følelsen er ganske universell for mange av oss. Men du lar deg da heller ikke stoppe av det, Merete! 🙂
Så nydelig du har det ! Dette var fin lesning, men stakkars dere for en jobb dere hadde med få alt velstelt, må si jeg er imponert ! Lykke til videre !
Takk så mye! Du vet, vi velger det jo selv. Men det er deilig å se at det blir fint når man jobber:-)