Skip to main content

Hvordan går det med vingården og med deg under korona? Takk til dere som spør. Her er en liten rapport og forslag til et par nye italienske viner.

– Når kommer dere, spør min italienske venn Pierluigi da jeg ringer. Han har allerede harvet og sønnen har slått hele gården i vårt fravær.

Jeg ringer ham for å høre hvordan det står til med ham og familien. En annen, vel så viktig grunn til at jeg tar denne telefonen, er lengsel etter vingården vår i Italia.

Jeg vet dere er der, strekker dere mot sola, utfolder kronbladene og gir nytelse både for den som kan se og lukte.

Iris i alle regnbuens farger blomstrer i mai på ulike steder på vingården.

LES MER: IRIS – EN BLOMST AV STOR BETYDNING

– Gården trenger dere, fortsetter Pierluigi og forteller at det kom regn i forrige uke, etterfulgt av sol og 25 varmegrader. Gården må slås igjen.

Valmuer: Nå skyter dere fart og sprer dere raskt, slik at det dannes knallrøde tepper mellom vinstokker og på engene.

Først var det sjokk, så sorg, men jeg fortsatte å håpe. Den ene planlagte vingruppen og bestilte flyavgangen etter den andre ble kansellert, og jeg ombooket stadig billettene til første mulige dato.

LES MER: ALENETID PÅ VINGÅRDEN – ET PARADIS MED PROSJEKTER

Samme dag som Norwegian ble reddet av aksjonærene, kom nok en kansellering og flyvningene til Roma ble nok en gang satt fram i tid, langt fram i tid.

Lavendelen, jeg skulle klipt dere ned i mars, den første av flere turer til vingården som ble kansellert på grunn av viruset.

– Det går noen fly, om enn ikke de norske flyselskapene som jeg har billetter hos, svarer jeg.

– Du har jo en gård her i Italia, de vil nok la deg komme inn i landet, trøster Pierluigi.

Han legger til at han også har plantet noen stiklinger i grønnsakshagen vår, og jeg tenker at den må også lukes.

Rosene, både de rosa, røde, gule og lilla på enden av rader med vinstokker. De blomstrer hele sommeren, men det er noe med årets første.

LES MER: ROSER PÅ VINGÅRDEN – NYTTIGE FOR DRUER OG VIN

Lengsel, det er så den opptar hver minste celle inni meg. Kroppen min vil forflytte seg, men den er som lammet.

Historier fra ungdomtidens kjærlighetsromaner dukker opp i minnet, som boka «Kjærlighet i koleraens tid» av Gabriel García Márquez.

Nå skjønner jeg hva de mener med «lengsel etter din elskede», bare at for meg er det ikke en person, men ett sted.

I vinkjelleren venter arbeid med vinen.

Jeg er ved å rope inn i røret at det er ikke noe annet jeg heller vil enn å ta inn duften av blomstene, klippe gresset,  gjødsle vinstokkene og binde opp årets nye skudd.

Og jeg vil inn i vinkjelleren vår, vaske den, pumpe over vin fra ett fat til et annet, og smake den nye vinen fra druene vi høstet i oktober. 

LES MER: INNHØSTING 2019 – DE VAKRESTE DRUER

I stedet hører jeg min egen stemme, rolig fortelle at om jeg drar til Italia er det rett i karantene i to uker, for øvrig verdens vakreste sted for karantene, og at karantene er det som venter når jeg drar tilbake til Norge.

– Det gjør da ingenting. Jeg kan kjøre ut til gården med mat til deg, svarer min italienske venn.

Fortvilelsen går over til takknemlighet over å ha mennesker som Pierluigi og hans familie i livet mitt.

Hva har jeg å klage over? I Norge kan vi bevege oss fritt, mens italienerne har hatt betraktelig strengere regler. 

Feiring av innhøsting 2019 med besøk av familie i Norge og hos det som er blitt vår «italienske familie».

Pierluigi forteller at han ikke har gjort annet enn å være hjemme, gå i matbutikken, og jobbe på hans egen og vår gård de siste to månedene.

– Nå kan jeg endelig se barn og barnebarn igjen, og vi kan spise sammen som vi pleier.  Reglene endres, fortsetter Pierluigi.

Pierluigi, hans kone Fiorella og jeg under ett av våre mange måltider sammen. Fiorella er en fantastisk kokk og lager ofte mat når vi har vingrupper. Foto: Bente Elisabeth Skjefstad.

I vinter var jeg bekymret over at det ville bli lite tid til vingårdsarbeid i mai og juni, da jeg skulle arrangere flere vinturer til Italia. Nå er det i ferd med å gå opp for meg at jeg mest sannsynlig ikke får gjort noen av delene.

En vond følelse av frykt smyger seg på. Hva vil skje med vinen i vinkjelleren, samt årets vin som ennå ikke er laget?

LES MER: VINREISER OG VINGÅRDSBESØK

Jeg forteller at alt står bra til med oss. Mannen min er i jobb, mens jeg har hatt hjemmeskole med sønnen vår og begynt å holde digitale vinkurs.

– Andrà tutto bene (alt vil bli bra), hører jeg i den andre enden av røret.

LES MER: VINKURS PÅ NETT

Reglene slippes opp også her og snart vil jeg holde vinkurs igjen i selskapslokaler.

– Det viktigste er at vi er friske og det ser ut til å gå rette veien. Og vi vil sees igjen –  en dag, en dag snart, avslutter jeg før jeg legger på og kjenner tårene trille.

To nye italienske viner i hyllene på polet:

I løpet av den siste tida har jeg fått forhåndssmake på noen av vinene i nyhetslippet på Vinmonopolet 8. mai. To av dem satt meg rett tilbake til vingården.

Vinene er fra Umbria, nabodistriktet til Acquapendente i Lazio, der vingården vår ligger.

Hvitvinen er laget på Grechettodruer, som også vi har. Selv om vi blender vinen med andre druer som Trebbiano, slik som i en Orvieto Classico.

Rødvinen er også basert på hoveddruen vår (Sangiovese), men denne  har i tillegg bla. den spennende druen Sagrantino (den lille hellige). Sagrentino er en drue med ganske heftige tanniner, og kan være alt for tøff å drikke ung. Men som en blandingsdrue er den ypperlig.

Antonelli Montefalco Rosso 2017, Umbria, Italia. Kr 185. Varenummer: 363401 (Basis)

Flott rød frukt med pene kirsebær, lær, krydder og noe jordsmonn. Velbalansert og fyldig. God kompleksitet og en herlig lengde. Kun 15 prosent Sagrentino, men det gir vinen en slik fin streng. Er det mulig ikke å like denne?

Godt lagringspotensiale. Perfekt til kjøttet på grillen, lam, vilt eller pasta med kjøttsaus (bolognese).

70 prosent Sangiovese-, 15 prosent Sagrantino- og 15 prosent Montepulcianodruer. 88 poeng. Terningkast 6. Økologisk.

Antonelli Colli Martani Grechetto 2019, Umbria, Italia. Kr 170. Varenummer:  618301 (Basis)

Duggfriske urter, et hint av hvite blomster etter regn. Litt gul frukt og sitrus. Fin syre og god lengde.

Får du ikke reist til Italia? La Italia komme til deg i glasset. Deilig vin til sommerens retter.

100 prosent Grechettodruer. 87 poeng. Terningkast 6. Økologisk.

FORSLAG TIL FLERE ITALIENSKE, VINER: VIN OG KORONA

Kanskje har også du et slikt sted som du savner? Hold ut for vi skal dit igjen! Imens får vi nyte den vakre våren i Norge!

PS: Vil gjerne takke dere som er her i denne tida, som blir med på vinkurs på nett, som fortsatt ikke har kansellert planlagte vinturer vi skal foreta og fortsetter å følge Det Gode Vinliv.

3 Kommentarer

  • Merete Kosberg sier:

    Kjære Anne!
    Jeg har ingen vingård i Italia. Likevel forstår jeg så inderlig din lengt. Jeg har venner jeg ikke har sett på nesten et år. Høstens tur måtte kanselleres pga sykdom. Tur i mai ble kansellert av koronaen. Nå vil flyselskapet jeg bruker (KLM) ikke betale tilbake det jeg har kjøpt flybilletter for. Likevel er jeg heldig som bor i Norge. Heldigvis har det vært minimalt med smitte i «mitt» område. Jeg håper det lar seg gjøre å reise til høsten. Vi vil jo treffe våre gode venner! Naboen din virker som en typisk godhjerta italiener. Sånne mennesker kjenner jeg også der jeg pleier å bo. Men du har jo i tillegg gården, jeg skjønner veldig godt at du vil tilbake dit nå. Håper av hele mitt hjerte at du snart kan reise. (Så kan du nyte en god sagrAntino!! når du setter deg ned på det vesle utestedet vi satt og så på Monte Amiata og senere på stjernene) Stor klem fra meg.

Legg igjen en kommentar