Kunsten å beskjære

Februar er måneden da vi beskjærer vinstokker og markerer starten på en ny sesong. Senvinter er ypperlig også for å beskjære roser og frukttrær.

Sola er på vei opp. Rimet på bakken fra minusgradene i natt er i ferd med å smelte. Små blomster åpner seg i varmen fra vårsola. Etterlengtede solstråler også for meg. Snart viser gradestokken 15 plussgrader. Det er midten av februar.

Med nyslipt klippesaks og litt usikker, står jeg foran vinstokkene. De skal kraftig beskjæres, men det er en kunst å vite hvilke skudd som skal få stå og hvilke jeg skal beskjære.

Snauklippe

Det er den første våronna på vingården. Det viktigste nå er å beskjære. Nesten alle grener klippes helt inn til stammen. Men akkurat hvor skal jeg klippe? Jeg er ikke utlært selv om jeg har gjort dette flere ganger før. Min venn Pierluigi Fioravanti dirigerer meg så gjerne.

De fleste grene skal klippes helt bort, andre skal beskjæres for å gi druer i år, mens en og annen skal klippes slik at de først gir frukt neste år.

Før sevja stiger

Min største feil er at jeg ikke tør klippe for mye. Men snart er jeg i gang med å snauklippe. Fjorårets flere meter lange grener lager et brunt teppe på bakken, som et edderkoppnett. Regelen er å klippe før sevja begynner å stige i vinstokkene, fra rota og ut i grenene, og før de går i knopp.

Druer i Norge?

Har du vinstokker i hagen i Norge? Samme prinsipp gjelder der. Men jeg vil anbefale å vente til slutten av mars, eller begynnelsen av april, da fare for heftig frost er redusert.

Senvinter er også ideell for å beskjære alt fra roser, busker til frukttrær. Plommetrær derimot som blomstrer tidlig, beskjær gjerne på høst/vinter. Noen sverger til beskjæring om sommeren. Når det gjelder vinstokker, tynnes de noe ut (grener og blader) sommerstid.  På sensommeren, er det drueklaser som klippes bort.

LES MER: KLIPPE BORT DRUER

Hver vinstokk er unik

Det er dyp konsentrasjon. Hver  plante er ulik og må klippes på sin måte. Pierluigi minner meg om reglene. – Men noen ganger må de fravvikes, sier han. Det handler om en magefølelse. Det føles herlig. Ingenting annet betyr noe akkurat nå.

Pierluigi Fioravanti har beskjært vinstokker siden han var barn. Han er min læremester «il mio maestro».

Gamle vinstokker

Flestepartene av plantene er fra 1940-tallet. Noen er så gamle at hele planta har tørket inn, andre er på hell, mens de fleste fortsatt ser ut til å kunne gi oss mange gode innhøstinger.

Når vinrankene er nyklipte, må det rakes. Alle grenene samles opp med høygaffel og legges i hauger. De kan kvernes og legges ut som kompost, eller brennes.

Nå kan våren komme og gi liv til de få knuppene som gjenstår på hver vinstokk.

Om du har lyst til å se hvordan jeg går løs på plantene med saksa, har vi en liten film her:

Flere og enkle tips til å beskjære, se Felleskjøpet. Mer om å dyrke druer i Norge – norske druedyrkere, har en egen facebookside.  

Dette innlegget var opprinnelig publisert 14. februar 2017, og var oppdatert 11. februar 2020.