I mai står iris i blomst på vingården. Den lukter så godt og den er så vakker. For meg har den også en mye større betydning.
Blomsten er oppkalt etter den greske gudinnen Iris. Hun var regnbuens gudinne og sendebud fra gudene til menneskene. Det var navnet jeg ga min førstefødte, min eneste datter, født i mai 2006.
Jeg husker fortsatt lukten hennes og det yndige vesenet. Hun så ut som nyfødte flest, men hun pustet ikke. «Svært alvorlig ryggmargsbrokk», sa legene. Det kan forhindres om kvinner som ønsker å bli gravide tar tilskudd av folat. Skaden oppstår allerede i de første ukene av svangerskapet. For meg var ikke graviditeten planlagt. Jeg hadde ikke spist folat.
Da vi kjøpte vingården i Italia var det gått kun halvannet år siden Iris døde. På gården vokste en irisplante i skyggen av et tre, men den var uten blomster. Jeg flyttet noen knoller ut i sola. Året etter var det blitt en stor plante med mange lilla blomster. Siden har jeg tatt flere avleggere. Nå er det iris i blomst over hele vingården. Slik lever min datter videre her.
Det er viktig for meg å oppleve irisen i blomst. De minner meg om den enorme sorgen jeg følte over å miste et ønsket barn, men også om å verdsette det levende og de menneskene jeg har i livet mitt.
Jeg er så heldig å ha tre flotte bonusdøttre, og jeg fikk en frisk og vakker sønn i mai året etter at Iris døde. Men jeg har enda et barn. Som sønnen min sier i blant;
mamma, jeg har også en storesøster i himmelen.
Nå står hun i full blomst.
Hun snudde og reistehjem, men markerer seg så utrolig vakker hver vår <3. Takk Anne for akkurat denne blogg i dag <3